Skriftlig spørsmål nr. 2173 · 2021-2022
Har Norge opplevd at personer forsøker å snike seg inn i Norge under dekke av å være ukrainske flyktninger, uten at de faktisk er det?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 26. mai 2022. Svaret kom 1. juni 2022.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 26. mai 2022
- Besvart
- 1. juni 2022
Spørsmål
Har Norge opplevd at personer forsøker å snike seg inn i Norge under dekke av å være ukrainske flyktninger, uten at de faktisk er det?
Begrunnelse
PST har tidligere advart om at kriminelle, terrorister og andre ofte forsøker å utnytte flyktningstrømmer for å snike seg inn i Schengen og Norge. Nå som vi har en betydelig flyktningstrøm og en kaotisk situasjon rundt Schengen sine yttergrenser som følge av Russlands krigføring i Ukraina har Fremskrittspartiet foreslått grensekontroll i Norge, noe Norge har gjort ved tidligere situasjoner som dette. Dessverre har SP/AP-regjeringen så langt avvist FrPs syn.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 1. juni 2022
Alle som kommer til Norge og påberoper seg å være ukrainer, og som ønsker å benytte seg av ordningen om kollektiv beskyttelse, må fremsette søknad om dette. Deretter må søkerne gå gjennom en individuell registreringsprosess hos politiet. I asylregistrerings-prosessen er identitetsavklaring et sentralt element.
Politiet opplyser at det er avdekket et fåtall saker hvor søker enten har erkjent at vedkommende har utgitt seg for å være ukrainer uten å være det, eller hvor det er mistanke om at det har skjedd. Det er også avdekket tilfeller av tredjelandsborgere som hevder at de var bosatt i Ukraina da krigen brøt ut, men hvor det er sterke indikasjoner på at dette ikke stemmer.
Jeg viser for øvrig til mitt brev av 27.04.2022 til Stortinget i anledning Dokument 8:162 S (2021-2022) Representantforslag om innføring av midlertidig grensekontroll, for utdyping av de ulike problemstillinger representantens spørsmål reiser.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.