Hvordan vil regjeringen ruste fylkeskommunene til å gjennomføre fullføringsreformen, spesielt retten til læreplass eller likeverdig tilbud, retten til å ta et ekstra fagbrev og retten til å fullføre som også skal gjelde de om lag 500 000 voksne som ikke har fullført videregående opplæring?

Hvordan vil regjeringen ruste fylkeskommunene til å gjennomføre fullføringsreformen, spesielt retten til læreplass eller likeverdig tilbud, retten til å ta et ekstra fagbrev og retten til å fullføre som også skal gjelde de om lag 500 000 voksne som ikke har fullført videregående opplæring?

Fullføringsreformen ble enstemmig vedtatt i Stortinget våren 2021, og det er store forventninger til innføringen av reformen. Ny opplæringslov med forskrifter skal etter planen innføres fra skolestart 2024.
Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av.
Fullføringsreformen vil ha stor betydning både for ungdommer og for voksne som av ulike grunner ikke har fullført videregående opplæring. Flere tusen ungdommer går hvert år ut av videregående opplæring uten å ha oppnådd studiekompetanse eller fagbrev. Reformen gir en rett til å ta et fagbrev til dersom man har et fagbrev fra før, eller å ta et fagbrev dersom man har studiekompetanse fra tidligere.
I tillegg styrkes arbeidet med å skaffe flere læreplasser, og elever som av ulike grunner ikke får læreplass, skal få et mye bedre tilbud enn i dag.

Regjeringen er opptatt av at flere skal få tilgang og mulighet til å ta videregående opplæring.
I statsbudsjettet for 2022 er det bevilget 832,3 mill. kroner på kap. 225, post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring.
Midlene går til følgende tilskudd til fylkeskommunene:

- 370 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ut i bedrift. Tilskuddet ble økt med 113,5 mill. kroner i regjeringens tilleggsnummer til 2022-budsjettet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Tilskuddet skal bidra til å styrke fylkeskommunenes arbeid for flere læreplasser, herunder lokale initiativ om læreplassgaranti.
- 304,5 mill. kroner for at personer uten lovfestet rett til videregående opplæring skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring. Tilskuddet legger til rette for å finansiere en utvidet rett til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette bygger på kostnadsanslaget som ble presentert i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.
- 111,8 mill. kroner for at flere som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, skal få tilbud om å ta et fagbrev. Tilskuddet legger til rette for å finansiere en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett i videregående opplæring.
- 46 mill. kroner for å stimulere til at flere tar i bruk ordningen Fagbrev på jobb.

I statsbudsjettet for 2022 er det også bevilget totalt 80 mill. kroner for å legge til rette for mer fleksible og tilpassede opplæringsløp i videregående opplæring. Dette er viktig for å gjøre videregående opplæring mer tilgjengelig for den voksne gruppen
Totalt legger disse bevilgningene til rette for at fylkeskommunene allerede nå kan utvide sine tilbud om videregående opplæring til nye målgrupper, i tråd med regelendringer som er varslet i Fullføringsreformen. Tilskuddet for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ut i bedrift, er en del av regjeringens innsats for å sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, jf. Hurdalsplattformen.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2023 om ny opplæringslov. Ny lov skal etter planen tre i kraft høsten 2024. Fylkeskommunene er allerede kompensert og vil kompenseres for økonomiske konsekvenser av lovendringer.