Korleis tenkjer statsråden at det politiske målet om norsk returdel på 2,8 prosent i Horisont Europa skal nåast dersom EU-støtten til instituttsektoren (RES-EU) vert kutta, og korleis vil statsråden sikre at norske forskingsinstitutt har økonomiske rammevilkår til å delta i EU-prosjekt?

Korleis tenkjer statsråden at det politiske målet om norsk returdel på 2,8 prosent i Horisont Europa skal nåast dersom EU-støtten til instituttsektoren (RES-EU) vert kutta, og korleis vil statsråden sikre at norske forskingsinstitutt har økonomiske rammevilkår til å delta i EU-prosjekt?

I perioden 2014-2020 henta norske forskingsmiljø heim over 16 milliardar kroner frå forskingsprogrammet Horisont 2020 i EU. Det politiske målet er å gjere det endå betre i det nye programmet Horisont Europa. For institutta, som har lav grunnløyving, dekker midlane berre drøyt halvparten av kostnadene for forskingsprosjekta. Samfinansiering frå den norske staten er difor ein føresetnad for at norske institutt skal ha råd til å delta i EU-prosjekt. Utdelings-stansen i forskingsfinansiering som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett kan ramme denne støtteordninga (RES-EU). Følgjene kan bli at norske forskingsinstitutt ikkje har råd til å delta i EU-forsking, og Noreg vil få vesentleg mindre igjen for pengane vi uansett må legge inn i forskingspotten i EU. Det politiske målet om norsk returdel på 2,8 prosent i Horisont Europa er etter alt å døme urealistisk utan sterk innsats frå institutta.

Norske forskningsinstitusjoner, næringsliv, helseforetak og offentlig sektor hentet hjem 16,2 mrd. kroner i Horisont 2020-programmet. I det etterfølgende programmet, Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, har Norge så langt hentet hjem 1,8 mrd. kroner. Med ambisjonen om å hente hjem 2,8 prosent av de utlyste midlene fra Horisont Europa, må norske miljøer øke deltakelsen sin fra Horisont 2020 betraktelig.
De første resultatene viser at vi har sterk deltakelse i starten av et nytt program, og forskningsinstituttene gjør det særlig godt. Jeg ønsker å legge til rette for norsk deltakelse i Horisont Europa med gode og forutsigbare økonomiske stimuleringsordninger slik at vi når den nasjonale ambisjonen om å øke den norske returen av utlyste midler i Horisont Europa. Regjeringen kutter ikke, men viderefører støtten til stimuleringsordninger.
Retur-EU (tidl. Stim-EU) er en ordning som har vært målrettet og effektiv med tanke på deltakelse fra den norske instituttsektoren. Nå vurderer Kunnskapsdepartementet endringer i de økonomiske stimuleringsordningene, i nær dialog med andre departementer, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Målet er at ordningene skal være gode og forutsigbare for potensielle aktører. Returambisjonen kan imidlertid bli krevende å nå om ikke instituttene fortsetter med sin gode deltakelse. Derfor har jeg høy oppmerksomhet om hvordan slike ordninger best kan innrettes.