Har olje- og energiministeren oversikt over i hvilken grad økte strømgifter går utover velferdstjenester i kommunene, og vurderer han tiltak for å redusere strømprisene for kommunale og ideelle velferdstjenester?

Har olje- og energiministeren oversikt over i hvilken grad økte strømgifter går utover velferdstjenester i kommunene, og vurderer han tiltak for å redusere strømprisene for kommunale og ideelle velferdstjenester?

I Dagsavisen (18.5.2022) kan vi lese om at Sagenehjemmet fortviler over høye strømpriser, og frykter at prisene vil ramme beboerne. Andre ideelle institusjoner frykter det samme.
I Nettavisen (7.3.2022) kunne vi lese om at Sandnes kommune ville å sette opp prisene for omsorgsboliger med samme begrunnelse, men planene er foreløpig stoppet.
Begge sakene tyder likevel på at de høye strømprisene kan ramme velferdstjenestene våre, stikk i strid med argumenter om at høye inntektene gir økte inntekter og velferd tilbake til kommunene.

Kommunene har et helhetlig ansvar for å gi innbyggerne blant annet gode helse- og sosialtjenester. Dette gjelder uavhengig av om kommunen produserer tjenestene selv, eller har inngått avtaler med private eller ideelle organisasjoner.
Regjeringen er opptatt av å gi kommunesektoren gode inntektsrammer. Saldert budsjett for 2022 innebar en realvekst i frie inntekter på 4,7 mrd. kroner for kommunesektoren. Med dette ga regjeringen sektoren et betydelig handlingsrom til å styrke tjenesteytingen til sine innbyggere.
I RNB 2022 er det anslått at sektorens inntekter reelt styrkes ytterligere med 1,6 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at kommunal deflator har økt fra 2,5 pst. i saldert budsjett 2022 til 3,7 pst. i RNB 2022. Styrkingen på 1,6 mrd. kroner er varig, dvs. at sektoren vil ta med seg denne økningen til 2023. I tillegg får sektoren en økning i inntektene på 2,5 mrd. kroner som en engangsinntekt i 2022. Sektoren får altså en styrking av inntektene med 4,1 mrd. kroner, i tillegg til et godt kommuneopplegg i saldert budsjett for 2022.
Regjeringen har møtt den ekstraordinære situasjonen med økte strømutgifter med en rekke tiltak. Vi har fått på plass en stønadsordning som reduserer strømutgiftene for husholdninger, landbruk og frivillige organisasjoner.
Samtidig har regjeringen gjort det klart at kraftsituasjonen 2021-2022 skal følges opp, og har satt i gang en rekke utredninger. Utredningene skal vurdere årsakene til årets situasjon – og risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. Det er også satt i gang utredninger som skal se på økonomiske og velferdsmessige virkninger av høye kraftpriser, og utredning av ulike foreslåtte tiltak i kraftmarkedet, som magasinrestriksjoner og makspris. I tillegg jobber regjeringen med en utredning av standardiserte og transparente avtaler, herunder fastprisavtaler, for sluttbrukermarkedet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av saken i statsbudsjettet for 2023.
Regjeringen har også satt ned en energikommisjon. Energikommisjonen har et bredt mandat, der en av hovedoppgavene er å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.