Frigjøringsdagen Søndag 8.mai, hadde Norge, i Sør-Norge, Europas dyreste strøm for syvende gang i år. Det er rent utrolig og meningsløst at et land som er selvforsynt med vannkraft har Europas …

Frigjøringsdagen Søndag 8.mai, hadde Norge, i Sør-Norge, Europas dyreste strøm for syvende gang i år. Det er rent utrolig og meningsløst at et land som er selvforsynt med vannkraft har Europas dyreste strømpriser!
Planlegger ministeren å ta tak i denne situasjonen nå og umiddelbart iverksette forhandlinger med EU og England om begrensning av krafteksporten, og hvis ikke England eller EU er imøtekommende mtp. forhandlinger, vil regjeringen evnt. starte arbeidet med å si opp avtalene om kraftutveksling, som har 12 måneders oppsigelse?

Strømprisene har de siste dagene satt nye prisrekorder for i år. Vannmagasinfyllingene derimot setter bunnrekorder. Samtidig opplever vi at Sør Norge har Europas dyreste strøm for 7 gang i år mens Nord Norge har rekordbillig strøm. Produksjonskostnaden på strøm i sør og nord Norge er ganske lik, fra 5-15 øre/kwt. Men sluttkunde prisene er mangedobbelte i sør, hvor utvekslingskapasiteten mot et dysfunksjonelt Europeisk kraftmarked, er størst.
Norges siste kraftutvekslingsavtaler med EU og England har medført stor eksport, og stor eksponering til det europeiske kraftmarkedet, og prisnivået.
Norske strømpriser i sør Norge korrelerer i stadig større grad med europeiske gasspriser, og således har de siste kablene økt eksponeringen og prisene på norsk vannkraft betraktelig.
Norge eksporterte 17 TWH med strøm i fjor, og fra gass rundt 100 ganger større energimengder, ca. 1500 TWH.
Hvis ikke EU og Tyskland viser vilje til å se på kraftutvekslingsavtalene, så har Norge også muligheten til å avslutte avtalen, med 12 måneders oppsigelsesperiode.
Det er uforståelig at regjeringen og energiministeren mener det er akseptabelt at et land som egentlig er selvforsynt med vannkraft, har Europas dyreste strømpriser.

Det norske kraftsystemet har i over 50 år vært tilknyttet landene omkring oss, og har i utgangspunktet tjent oss godt. Forsyningssikkerheten er blitt bedre i år med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene, og handelen har gitt oss inntekter.
Handelen over forbindelsene er basert på såkalt markedskobling. Det innebærer at kraften til enhver tid flyter fra landet med lavest pris til landet med høyere pris. I de periodene Norge har høyere pris enn landene rundt oss får vi import over forbindelsene. Dette har vært tilfelle flere ganger den siste tiden og har medført at vi den siste måneden (11. april - 10. mai) har hatt 59 prosent eksport og 41 prosent import over utenlandskablene. Det er som forventet at vi får en større andel av import over forbindelsene når vi er på slutten av «tappesesongen» og på vei inn i «smeltesesongen» hvor vannmagasinene begynner å fylle seg opp igjen etter vinteren. Denne tilgangen til import er en viktig del av nytten ved utenlandsforbindelser.
Den siste vinteren har vært spesiell. Jeg mener det nå er naturlig at vi går gjennom erfaringene fra den, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.
Deretter ønsker vi å ha en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og har allerede nevnt problemstillingen i gode samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene.