Koronapandemien medførte et stort press på helsetjenestene våre, og flere pasienter venter nå på behandling. Å vente på behandling er krevende, og mange pasienter opplever at det er som om livet blir …

Koronapandemien medførte et stort press på helsetjenestene våre, og flere pasienter venter nå på behandling. Å vente på behandling er krevende, og mange pasienter opplever at det er som om livet blir satt på vent.

De regionale helseforetakene har fått styrket sin økonomi hvert år. Både den forrige regjeringen og også den nåværende regjeringen har kompensert sykehusene for koronarelaterte kostnader. Likevel ser vi at pasientene står altfor lenge i sykehuskø, samtidig som det finnes ledig kapasitet hos private aktører som ønsker å bidra i den offentlig betalte helsetjenesten. På enkelte områder kan ventetiden være fra ett til to år for helt nødvendig behandling, slik som kikkhullsoperasjon av hofte og ryggoperasjon. For pasientene spiller det nok sjelden noen rolle om de gjennomgår hofteoperasjon på et offentlig eid sykehus eller et privat sykehus. Det som er viktig, er at kvaliteten er god, at staten betaler regningen, og at man kommer seg raskt tilbake til hverdagen.

Denne uken besøkte jeg Aleris’ sykehus her i Oslo. Aleris har i dag en makskapasitet på omkring 750 000 pasienter i året på landsbasis. Staten benytter seg i dag av under 10 pst. av denne kapasiteten. Samtidig er antallet som venter på behandling, høyere i 2021 enn både i 2019 og i 2020.

Ventetid er tapte muligheter, usikkerhet og utrygghet, og for mange blir det lange perioder hvor livet settes på vent, sykmeldt fra jobb eller ute av stand til å følge studiene sine. Vi må erkjenne at vi har et etterslep, men at det også er mange som venter på helt nødvendig behandling i norsk helsetjeneste.

Mitt spørsmål til helseministeren er: Hvorfor vil regjeringen la pasienter vente i måneder og, for noen, over et år heller enn å benytte den ledige kapasiteten som er i den private delen av helsetjenesten?