Skriftlig spørsmål nr. 1965 · 2021-2022
Vil statsråden sørge for at gjentatte alvorlige brudd på loven får konsekvenser for ledelsen på Sykehuset Østfold?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Ingvild Kjerkol, 3. mai 2022. Svaret kom 10. mai 2022.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Ingvild Kjerkol
- Datert
- 3. mai 2022
- Besvart
- 10. mai 2022
Spørsmål
Vil statsråden sørge for at gjentatte alvorlige brudd på loven får konsekvenser for ledelsen på Sykehuset Østfold?
Begrunnelse
Gjennom lengre tid kan vi lese artikler i Moss Avis om sterkt kritikkverdige forhold på Sykehuset Østfold. Sykehuset fikk kritikk fra Statsforvalteren i 14 av 20 selvmordssaker. Dårlig vurdering av selvmordsrisiko, dårlig pårørendearbeid og manglende rutiner er noe av det som går igjen. Om sykehuset får en bot så er det kun pasientene det går utover. Det er viktig å ansvarliggjøre ledere, spesielt der hvor de ikke tar lærdom av tidligere alvorlige feil. Fremskrittspartiet ønsker derfor at grove og gjentatte brudd på loven må få større konsekvenser for ansvarlige ledere.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol, 10. mai 2022
Helse Sør-Øst RHF og Sykehuset Østfold oppgir at Statens helsetilsyn i perioden 2015 til 2020 fikk totalt 57 varsler fra Sykehuset Østfold om selvmord, selvmordsforsøk, selvskading og hendelser hvor dødsårsak ikke helt sikkert kunne verifiseres som selvmord. 25 av sakene førte til tilsyn ved sykehuset. Statsforvalteren har lav terskel for å opprette tilsyn ved slike enkeltsaker, selv om opplysninger ikke tilsier at videre pasientsikkerhet er truet. Moss avis har gått igjennom 20 av de avsluttede tilsynssakene etter selvmord. Statsforvalteren konkluderte med lovbrudd i 4 av disse sakene. I tillegg fikk sykehuset kritikk i 10 av sakene for avvik fra god praksis. Kritikken gikk på mangelfull dokumentasjon i journalen og i noen saker mangelfull kartlegging og oppfølging av selvmordsrisiko eller mangel på individuell plan/kriseplan.
Sykehuset Østfold beklager bruddene på forsvarlighetskravet i helsetjenesteloven og avvikene fra god praksis. De viser til at selvmord er noe av det helsepersonell som arbeider med alvorlig psykisk syke pasienter frykter aller mest. Sykehuset Østfold viser til at sett i lys av de dypt tragiske utfallene, har sakene blitt grundig gjennomgått i klinikken for å forstå hva som har sviktet, for å lære av feilene og forbedre tjenestene.
Sykehuset Østfold oppgir at når tilsynsmyndighetene avdekker avvik fra god praksis og gir kritikk, er det læringspunkter som trekkes inn i sykehuset sitt kvalitets- og forbedringsarbeid. Sykehuset Østfold opplyser at klinikken har kvalitetsutvalg på seksjon-, avdeling- og klinikknivå i tillegg til sykehusets overordnede kvalitetsutvalg. I disse utvalgene blir avvikene vurdert og det foreslås tiltak for å endre prosedyrer. Lederne på de ulike nivåene har ansvar for å iverksette tiltakene i driften innenfor de rammene som er gitt. Endringer evalueres og det gjøres om nødvendig justeringer basert på evalueringene, i tråd med føringene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Sykehuset Østfold viser til at forbedringsarbeidet i kjølvannet av de omtalte selvmordsakene har gitt konkrete prosedyreendringer som for eksempel nye rutiner ved utgang, sikring av gode overganger ved ferieavvikling og involvering av pårørende. Sykehuset Østfold oppgir at de har hatt god dialog med Statsforvalteren i etterkant av sakene, og at det ikke er registrert noen spesielle bemerkninger til sykehuset oppfølgingsarbeid.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 1964 om samme sak fra representanten Bruflot.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.