Hva gjør regjeringen for å følge opp formuleringen i Hurdalsplattformen: «Regjeringa vil gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning»?

Hva gjør regjeringen for å følge opp formuleringen i Hurdalsplattformen: «Regjeringa vil gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning»?

Foruten formuleringen i regjeringsplattformen vises det til SVs og Senterpartiets forslag til vedtak i tilknytning til behandlingen av Meld.St.19 (2021-2022) om å endre «kravene til antall doktorgrader for akkreditering av institusjoner og masterutdanninger for bedre å ivareta institusjonenes samfunnsoppdrag».
Flere høyskoler i landet har planer om å søke universitetsstatus for å sikre en større spredning av utdanningstilbudet på dette nivået.
Men kravene om antall doktorgrader gjør dette vanskelig, og regelverket legger også sperrer for at internasjonale samarbeidsprogrammer på dette nivået, ikke «teller» i en akkrediteringsprosess. Dette gjør at for eksempel Samisk Høgskole, med relativt liten studentmasse og begrenset økonomi, som har ambisjoner om å bli et internasjonalt forskningssenter for urfolk og urfolks rettigheter, vil ha store vansker med å kunne oppnå norsk universitetsstatus.

Jeg takker representanten Øvstegård for spørsmålet.
Regjeringen planlegger å legge frem en lovproposisjon med forslag til ny lov om universiteter og høyskoler i 2023. Spørsmålet om akkrediteringskrav vil bli vurdert i den sammenheng, inkludert hvorvidt kravene skal fastsettes i loven, og ikke i forskrift som i dag.
Kunnskapsdepartementet er i ferd med å oppnevne en ekspertgruppe som skal vurdere kriteriene for å få akkreditering som universitet, både for høyskoler som ønsker å få universitetsstatus og ved reakkreditering av eksisterende universiteter. Gruppens anbefalinger vil være viktige innspill til lovarbeidet.