Kan barne- og familieministeren forsikre om at regjeringen tar barnebortføring på alvor, og vil man evt. bedre rutinene for hvordan slike saker skal følges opp av ulike instanser for å unngå svikt og svik ovenfor berørte barn og deres familie?

Kan barne- og familieministeren forsikre om at regjeringen tar barnebortføring på alvor, og vil man evt. bedre rutinene for hvordan slike saker skal følges opp av ulike instanser for å unngå svikt og svik ovenfor berørte barn og deres familie?

Denne uken har det vært flere nyhetsinnslag og artikler i bla TV2 om de hårreisende barnebortføringene fra Bergen. Kort fortalt skal denne barnemoren bla ha tatt med seg et norsk søskenpar til krigsherjede Jemen uten at far viste noe som helst. Det gikk 12 år før barnemor ble tiltalt for bortføring av disse to norske barna som hun plasserte og lot vokse opp i Jemen. Statsadvokat Rudolf Christoffersen mener norske myndigheter har sviktet.
Han sier følgende til TV 2:

– Det er en veldig alvorlig sak, kanskje en av de mest alvorlige vi har hatt i Norge. To barn har i hele 12 år har blitt unndratt mulighet for omsorg fra far ved at de er brakt til ett av de farligste landene i verden, sier Christoffersen.
– Har norske myndigheter sviktet barna?
– Det er i alle fall mye jeg skulle ønske at politi og norske myndigheter hadde gjort annerledes i denne saken, mener Christoffersen, som først ble kjent med saken i 2021.

De ulike beskrivelsene av saken gjør at det fremstår som at myndighetene har sviktet både barna og deres far. Dette er fremstår mildt sagt skandaløst og må være en av de verste formene for samværssabotasje og bortføring jeg har hørt om.
Jeg har forståelse for at det er vanskelig for ministeren å kommentere enkeltsaker og pågående rettsprosesser, men dette er så graverende at det er viktig å forsikre seg om at slikt ikke skal kunne skje i fremtiden.

https://www.tv2.no/nyheter/14749901/
https://www.tv2.no/nyheter/14739458/

Utenriksdepartementet er kjent med saken stortingsrepresentanten refererer til, og yter konsulær bistand i tråd med gjeldende rammer. Som representanten selv påpeker kan jeg av hensyn til taushetsplikten ikke kommentere detaljer i enkeltsaker, og vil derfor kun omtale utenrikstjenestens rutiner for oppfølging i barnebortføringssaker. Jeg kan forsikre om at disse sakene tar på det største alvor av utenrikstjenesten.
Utenriksdepartementet gir bistand i bortføringssaker til land som ikke har tiltrådt Haagkonvensjonen om barnebortføring 1980. Dette gjelder blant annet Jemen. For land som har tiltrådt Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring, gis bistand fra norske myndigheter gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.
Utenrikstjenestens bistand i barnebortføringssaker gis innenfor rammene for konsulær bistand, som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Utenrikstjenesten må også forholde seg til folkerettslige rammer og vertlandets regelverk, og kan ikke bistå i strid med dette. Saker som involverer mindreårige, akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, gis prioritet.
Barnebortføringer til land vi ikke har konvensjonssamarbeid er utfordrende. Da det i slike tilfeller ikke er noen internasjonal avtale om tilbakeføring av barna, må saken få sin løsning gjennom en minnelig ordning mellom foreldrene eller gjennom en rettssak i landet barnet er bortført til. Ofte vil det være stort sprik mellom de forventningene foreldre har til hva UD kan gjøre og det vi har mulighet til å bistå med. Vi har stor forståelse for at dette oppleves frustrerende for foreldre som er igjen i Norge.
I oppfølgingen av barnebortføringssaker vil utenriksdepartementet rutinemessig tilby gjenværende forelder i Norge et innledende møte, for å gi informasjon og veiledning, samt oppklare viktige punkter til den videre håndteringen av saken. Utenrikstjenesten kan videre bistå med praktiske ting, som å formidle lister over lokale advokater, informere om anledningen til å søke fri rettshjelp og bidra med å tilrettelegge ved en eventuell retur til Norge ved blant annet å utstede nødpass ved en av våre utenriksstasjoner. Norske myndigheter kan ikke gripe direkte inn i saken overfor utenlandske domstoler, og utenrikstjenesten kan ikke bistå i strid med lover og regler i Norge eller i landet barnet befinner seg.