Hvilke beregninger og tall for den enkeltes lønnsøkning, skatt av denne og økning i kostnadselementer som strøm, drivstoff og mat ligger til grunn for finansministerens svar i Stortingets spørretime …

Hvilke beregninger og tall for den enkeltes lønnsøkning, skatt av denne og økning i kostnadselementer som strøm, drivstoff og mat ligger til grunn for finansministerens svar i Stortingets spørretime 27. april hvor det ble opplyst at en gjennomsnittsfamilie med 1 mill. kroner i samlet lønn, etter Finansdepartementets beregninger vil sitte igjen med ca. kr. 14 700 i pluss i år som følge av lønnsoppgjøret?

En enkel beregning basert på at en familie med 1 mill. kr. i samlet inntekt får 1,1 % i generelt tillegg, 1,4 % i lokalt tillegg/lønnsglidning og et overheng på 0,9 % tilsier 34 000 kroner mer brutto i løpet av året. Fratrukket skatt på ca. 11 000 gir det en netto på kr. 23 000.
Finansministeren beregner kr. 13 000 i økte renteutgifter, tar høyde for økt strøm-, drivstoff- og matpris og får likevel til svar at familien sitter igjen med 14 700 «i pluss». Med 10 000 igjen etter skatt og renteøkning – før økte strøm, drivstoff- og matutgifter kan regnestykket vanskelig ses å gå opp.
Det vises også til beregningen av økte utgifter til de samme formålene beregnet av Storebrand og publisert i Nettavisen 9. mars, og som Finansdepartementet er kjent med fra tidligere spørsmål. Selv om man reduserer utgiftsøkningen på strøm i Storebrands regnestykke til ⅓ pga. utelatt hensyn til strømstøtten utgjør merkostnaden for en gjennomsnittsfamilie her til mat, drivstoff og strøm alene over 20 000 kr.

Eksemplet tok utgangspunkt i en familie som i 2021 sitter igjen med en inntekt på 1 mill. kr. etter skatt, og som får en inntektsøkning etter skatt på 3,7 pst., dvs. 37 000 kroner i 2022. Inntektsnivået i eksemplet tilsvarer om lag medianinntekten for et par med barn der minste barn er mellom 7 og 17 år. Hvis man da tar økningen i utlånsrenter på boliglån som er beregnet for i år, utgjør det ca. 13 000 kroner for en familie som har 3,4 mill. kroner i gjeld. Hvis vi i tillegg legger til de økte kostnadene for strøm (1 400 kroner når strømstøtte hensyntas), drivstoff (4 500 kroner) og mat (3 400 kroner), vil familien sitte igjen med ca. 14 700 kroner til å dekke prisstigning på øvrige varer og tjenester som familien bruker.
Som jeg understreket i mitt svar i Stortinget, er det også viktig å ta hensyn til den gode utviklingen i arbeidsmarkedet. Ganske mange flere er i arbeid. Tallene viser nå at det i løpet av dette året kan bli ca. 70 000 flere som kommer i jobb. Det er svært gledelig, og for dem blir velstandsøkningen helt reelt mye bedre.