Hvordan vil regjeringen håndtere den økende missiltrusselen, og hvordan påvirker dette pågående anskaffelser av mer luftvern til Forsvaret?

Hvordan vil regjeringen håndtere den økende missiltrusselen, og hvordan påvirker dette pågående anskaffelser av mer luftvern til Forsvaret?

Gjennom en årrekke har vi kunnet observere stadig flere russiske missiltester i Norges nærområder. Testene omfatter blant annet skarpskyting av ballistiske kortdistansemissiler, interkontinentale ballistiske missiler og avanserte, hypersoniske våpen.

Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for luftvernsystemer og arbeidet for å øke vår nasjonale evne til beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen pågår. I inneværende langtidsplan ble det prioritert beskyttelse mot kryssermissiler som i dag er vurdert som den mest krevende trusselen for Norge. NASAMS, som er et integrert sensor- våpen- og kontrollsystem, håndterer slike trusler og vil bidra til beskyttelse av Luftforsvarets F-35 baser, samt understøtte operasjonene til Hæren og spesielt Brigade Nord. For Hærens del vil også den planlagte tilførselen av bærbart luftvern gi økt beskyttelse mot lufttrusler når dette innfases i perioden frem mot 2027. Det bærbare luftvernet vil prioriteres til avdelinger i Finnmark.
Luftvernskapasitetene som i dag innfases vil bedre situasjonen, men denne regjeringen erkjenner også at det besluttede luftvernet også har begrensninger både i forhold til ytelse og volum.
Det vil i kommende planperiode vurderes hvordan en balanse mellom aktive og passive tiltak ytterligere kan øke evnen til beskyttelse mot missiltrusselen. Behovet for langtrekkende luftvern skal sees i sammenheng med behovet for en styrking av kapasitet mot kortrekkende ballistiske missiler. Som del av denne vurderingen planlegges det på lengre sikt å innføre langtrekkende luftvernsystemer som vil øke evnen til å beskytte kritisk infrastruktur, strategiske kapasiteter og potensielt også befolkningssentra mot den økte missiltrusselen.
Langtrekkende luftvern er ressurskrevende systemer både personell- og kostnadsmessig og vil ved en fremtidig anskaffelse være en svært betydelig investering. Det vil være nødvendig å gjøre en nærmere helhetlig vurdering før regjeringen tar stilling til og anbefaler en videre utvikling av luftvernstrukturen i Forsvaret.