En ny dom fra Borgarting Lagmannsrett slår fast at Norge har plikt til å repatriere norske statsborgere som har vært utsatt for menneskehandel, noe som ikke tidligere har blitt vurdert som kriterie …

En ny dom fra Borgarting Lagmannsrett slår fast at Norge har plikt til å repatriere norske statsborgere som har vært utsatt for menneskehandel, noe som ikke tidligere har blitt vurdert som kriterie av norske myndigheter.
Vil statsråden i lys av dommen gjøre en ny vurdering av Norges ansvar for å repatriere norske statsborgere som har blitt utsatt for menneskehandel?

Innledningsvis vil jeg presisere at enkelte premisser i representantens spørsmål ikke stemmer overens med innholdet i Borgarting lagmannsretts dom av 6. april i år. Dommen inneholder så langt jeg kan se ingen uttalelser om at Norge har plikt til å repatriere norske borgere som har vært utsatt for menneskehandel.
Ved lagmannsrettens dom ble en norsk kvinne som reiste til Syria i februar 2013 dømt for deltakelse i terrororganisasjonen ISIL.
Så langt jeg kan se fant lagmannsretten etter en konkret vurdering, og under dissens, at kvinnen etter å ha oppholdt seg i Syria i en periode ble et offer for menneskehandel, noe som fikk betydning for varigheten av det straffbare forholdet.
Dommen gir et innblikk i kompleksiteten i livssituasjonen til kvinner som reiste til områder kontrollert av ISIL. Dommen kan ikke uten videre tas til inntekt for det syn at alle de norske kvinnene som har oppholdt seg i Syria var ofre for menneskehandel.
Dommen er ikke rettskraftig. Domfelte har anket dommen og påtalemyndigheten har erklært motanke. Når dommen blir rettskraftig vil det være naturlig å se om den inneholder formuleringer av betydning for politiske vurderinger.
Jeg viser ellers til utenriksministerens uttalelse nylig om at ingen av de norske ISIL-kvinnene som befinner seg i Syria, per nå ber om konsulær bistand fra norske myndigheter.