Mener statsråden at det vil være aktuelt med reguleringer av kraftmarkedet som legger andre hensyn til grunn for prissettingen enn dagens system med marginalprising av vannverdiene?

Mener statsråden at det vil være aktuelt med reguleringer av kraftmarkedet som legger andre hensyn til grunn for prissettingen enn dagens system med marginalprising av vannverdiene?

I Debatten på NRK1 tirsdag 19. april ble det diskutert hvordan prissettingen i kraftmarkedet gjøres og om dagens system fungerer som det bør.
Statsråden uttrykte i debatten en kritisk holdning til beregningene kraftprodusentene gjør av vannverdien, dvs. minimumsprisen for hvorvidt man velger å produsere vannet nå eller senere.
Dagens system fungerer slik at kraftselskapene søker høyest mulig avkastning på vannet. Statsråden pekte på energilovens formål som blant annet er å sikre at bruken av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte og tar hensyn til allmenne og private interesser.
Nå ser vi hvordan dagens system bidrar til å gi svært høye priser i Sør-Norge og at prisen på noen tidspunkter settes en god del høyere enn i områdene rundt oss.
Statsråden ga i debatten igjen uttrykk for at regjeringen vurderer tiltak som forhindrer at vi havner i situasjoner likt det vi har sett i det siste, hvor kraftprisen i Sør-Norge er blant de dyreste, til noen tidspunkter den dyreste, i Europa. Dette skjer altså til tross for at det aller meste av norsk kraftproduksjon skjer til en svært lav pris.

Situasjonen i de europeiske energimarkedene er nå ekstraordinær, og preges også av svært høye priser på kraft. Regjeringen følger hovedsakelig opp kraftsituasjonen 2021-2022 langs tre spor. Den umiddelbare situasjonen har blitt møtt med kraftfulle tiltak for å redusere byrdene av de høye strømprisene for norske forbrukere. Strømstøtteordningen, som både er styrket og forlenget fram til mars 2023, er et eksempel på dette. Det skal videre gjøres en grundig gjennomgang av årsaker og risiko for liknende kraftsituasjoner de kommende årene, med utredninger av mulige langsiktige tiltak. I tillegg arbeides det med å styrke kraftforsyningen på en måte som sikrer trygg, rimelig og rikelig tilgang på kraft i årene framover.
Vurderingen som nå gjennomføres av kraftsituasjonen 2021- 2022 vil inkludere flere tiltak som allerede er foreslått gjennom vinteren, som blant annet krav til magasinfylling, makspris på strøm, begrensning i eksport og statlig innkjøp av kraft. Den norske kraftforsyningen er væravhengig, og utviklingen fram mot neste vinter avhenger av temperaturer, vindforhold og tilsig. Regjeringen følger nøye med på utviklingen og har bedt NVE vurdere mulige konsekvenser for det norske kraftsituasjonen, i lys av mulige scenarioer for utviklingen framover. Jeg mener det vil være uklokt å konkludere før disse vurderingene er på plass.
For å sikre større forutsigbarhet til forbrukerne jobber regjeringen med konkrete tiltak som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Regjeringen har startet utredningen av utredningen av standardiserte og transparente avtaler, også kjent som fastprisavtaler for sluttbrukermarkedet. I tillegg vil regjeringen jobbe med en endring av grunnrenteskatten for volum videresolgt til fastpris gjennom slike standardiserte avtaler.