I Prop. 78 S (2021-2022) står det: «Vi er på vei ut av en pandemi, der husholdningene har spart ekstraordinært mye. I løpet av de siste to årene har hver husholdning i gjennomsnitt spart i overkant …

I Prop. 78 S (2021-2022) står det: «Vi er på vei ut av en pandemi, der husholdningene har spart ekstraordinært mye. I løpet av de siste to årene har hver husholdning i gjennomsnitt spart i overkant av 100 000 kroner.»
Kan statsråden utdype denne opplysningen, ved å opplyse om hvilken definisjon på sparing som er kilden, hvordan denne sparingen fordeler seg mellom ulike grupper, sortert etter f.eks. størrelse på bankinnskudd forut for pandemien, formue, inntekt e.l., og om det er grupper som har redusert sparingen i samme periode?

Beregninger i ulike medier har den siste tiden vist at en normal familie vil få økte kostnader til bl.a. mat, drivstoff, strøm og renter på titusenvis av kroner i år, selv medregnet regjeringens forlengede strømstøtte. Regjeringen har i flere sammenhenger framhevet at norske husholdninger i gjennomsnitt har spart mye i løpet av pandemien, senest i Prop. 78 S (2021-2022). Et slikt gjennomsnittsbeløp sier derimot lite om muligheten til å håndtere de økende prisene på mange nødvendighetsgoder for ulike grupper i samfunnet, for eksempel for lavinntektshusholdninger eller husholdningene som har vært særlig hardt rammet av inntektsbortfall under pandemien. Det er dermed en fare for at regjeringen baserer sin manglende vilje til å sette i verk ytterligere tiltak mot økende priser på en antydning om at norske husholdninger generelt har bygget seg opp en økonomisk buffer til å håndtere disse økte kostnadene på egen hånd.

Tallene som viser en gjennomsnittlig sparing på 100 000 kroner per husholdning, kommer fra nasjonalregnskapet fra SSB. Ifølge nasjonalregnskapet var husholdningenes finansielle sparing, målt ved deres nettofinansinvesteringer, 131 mrd. kroner i 2020 og 148 mrd. kroner i 2021. I sum tilsvarer det en sparing på 279 mrd. kroner i løpet av de to årene. Ifølge tall fra SSB var det 2 512 317 husholdninger i Norge ved inngangen til 2021. Det innebærer at den samlede finansielle sparingen på 279 mrd. kroner tilsvarer i overkant av 100 000 kroner per husholdning.

Sparingen, slik den måles i nasjonalregnskapet, finnes det bare aggregerte tall for. Den er altså ikke fordelt på ulike grupper.

SSBs inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger er basert på blant annet skattemeldinger, og viser bankinnskudd fordelt på ulike grupper. Tallene for 2020, som er de siste tilgjengelige hos SSB, viser at bankinnskuddene økte for alle aldersgrupper og husholdningstyper fra 2019 til 2020, se tabell 1 og 2.

Tabell 1 Bankinnskudd etter aldersgrupper
Bankinnskudd (gjennomsnitt i kroner) Endring i bankinnskudd fra 2019 til 2020
2019 2020
Alle aldre 518 900 560 800 41900
Under 25 år 153 300 181 100 27800
25-34 år 257 600 291 400 33800
35-44 år 298 000 331 100 33100
45-54 år 424 800 461 800 37000
55-66 år 681 000 723 300 42300
67-79 år 912 700 966 300 53600
80 år eller eldre 900 700 937 000 36300

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Tabell 2 Bankinnskudd etter husholdningstype
Bankinnskudd (gjennomsnitt i kroner) Endring i bankinnskudd fra 2019 til 2020
2019 2020
Alle husholdninger 518 900 560 800 41 900
Aleneboende under 30 år 127 400 146 800 19 400
Aleneboende 30-44 år 167 600 185 400 17 800
Aleneboende 45-66 år 342 600 364 800 22 200
Aleneboende 67 år og eldre 648 300 678 500 30 200
Par uten barn, eldste person under 30 år 309 500 353 800 44 300
Par uten barn, eldste person 30-44 år 382 200 431 700 49 500
Par uten barn, eldste person 45-66 år 734 900 785 500 50 600
Par uten barn, eldste person 67 år og eldre 1 185 900 1 253 500 67 600
Par med barn 0-5 år 361 400 405 900 44 500
Par med barn 6-17 år 475 800 528 300 52 500
Par med barn 18 år og eldre 836 200 915 600 79 400
Enslig mor/far med barn 0-5 år 128 500 144 200 15 700
Enslig mor/far med barn 6-17 år 222 100 248 400 26 300
Enslig mor/far med barn 18 år og eldre 516 900 564 600 47 700
Flerfamiliehusholdning 611 500 669 200 57 700