Kan statsråden garantere for at staten fullt ut dekker merkostnadene, inkludert nødvendig infrastruktur, knyttet til innfasing av nullutslippsteknologi på fylkeskommunale fergesamband?

Kan statsråden garantere for at staten fullt ut dekker merkostnadene, inkludert nødvendig infrastruktur, knyttet til innfasing av nullutslippsteknologi på fylkeskommunale fergesamband?

Regjeringen har varslet krav om nullutslipp i nye fergeanbud fra 2023. For fylkeskommunene med trang økonomi, slik som i Trøndelag, er det nærmest umulig å skulle ta hele den økonomiske risikoen ved elektrifisering/nullutslipp uten å kjenne til omfanget på kompensasjonsordningen fra staten. Resultatet er at fylkeskommunen utsetter elektrifisering og heller skynder seg for å rekke siste anledning til å få anskaffet fossile ferger før nasjonale krav kommer på plass. Teknologien for nullutslippsferger finnes, den er pålitelig, og den er implementert mange steder. Norge, og Trøndelag spesielt, har forutsetninger for å være ledende i utvikling av elektrisk sjøfart. Dersom vi skal bygge grønne industrier slik som denne, trenger vi at det offentlige tar lederskap og investerer i teknologien. Men da må regjeringen være tydelig og forutsigbar, slik at Trøndelag og andre fylkeskommuner kan investere i utslippsfrie ferger umiddelbart.

Ferjetjenester kjøpes inn av flere offentlige aktører. Statens vegvesen kjøper inn på vegne av staten og fylkene for fylkesveiferjesamband. Det er fylkene som har ansvar for å administrere og finansiere fylkesveiferjetjenestene. Samtidig vet vi at investeringer knyttet til ladeanlegg på kai og nybygg av ferje kan være dyrere sammenlignet med konvensjonell drift. I andre tilfeller har det vist seg å være billigere å drifte ferjer med batteridrift enn ferjer med andre typer fremdriftssystem. Likevel utgjør finansieringsspørsmålet en stor del av problematikken når det gjelder lav- og nullutslipp for ferjer. Dette gjelder særlig for fylkene. Derfor har regjeringen sagt i Hurdalsplattformen at staten skal kompensere for merkostnader knyttet til ved å velge lav- og nullutslippsteknologi.
Jeg vil likevel minne om at det de siste årene har blitt satset på null- og lavutslippsferjer og hurtigbåter gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene. I statsbudsjettet for 2018 økte man de frie inntektene til fylkeskommunene med 100 mill. kr, begrunnet med innfasing av null- og lavutslippsferjer og hurtigbåter. I budsjettet for 2021 ble denne satsingen økt med ytterligere 100 mill. kr. Dette er videreført i budsjettet for 2022. I saldert budsjett for 2022 er det lagt opp til en vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene på 900 mill. kroner i år. Det er 500 mill. kroner mer enn den forrige regjeringen la opp til.
Ferjer og hurtigbåter er en viktig del av klimapolitikken. Regjeringen har derfor varslet krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025 i Hurdalsplattformen.
Vi er i gang med oppfølgingen av dette og vil sammen med fylkeskommunene finne ut hva det er mulig å få til. Klima- og miljødepartementet har gitt DFØ mfl. i oppdrag å komme med anbefaling vedr. utslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Deres rapport skal leveres 1. mai. Spørsmålet om kompensasjon behandles i de ordinære budsjettprosessene.