Mener klima- og miljøministeren at kommunalministerens forslag om mer kommunal frihet til å bygge ned myr, strandsone osv. er forenlig med å forhindre nedbygging av norsk natur, og naturkrisen vi …

Mener klima- og miljøministeren at kommunalministerens forslag om mer kommunal frihet til å bygge ned myr, strandsone osv. er forenlig med å forhindre nedbygging av norsk natur, og naturkrisen vi står oppe i, er det forenlig med målet om 30 prosent vern, og hvordan harmonerer dette forslaget med det såkalt økte myrvernet Arbeiderpartiet la ned forslag om da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet svekket myrvernet i fjor sommer?

Kommunalministerens har kommet med forslag om at kommunene skal få mer frihet til å bygge mer i strandsonen, på myr, kulturminner og i områder som er knyttet til flom- og rasfare.
Vi står midt i en naturkrise der vi skal og må verne mer natur, ikke bygge ned mer. Norge har gjennom Høyambisjonskoalisjonen for natur og folk og Den globale havalliansen forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av all natur innen 2030. En ny internasjonal avtale for å redde og bevare naturen er på trappene og FNs toppmøte om naturmangfold er lagt til Kunming i Kina til høsten. Der forventes det at vi får til en «Parisavtale» for naturen.
At kommunalministeren vil bygge ned mer myr, viser at regjeringen ikke tar klima og natur på alvor. Arbeiderpartiet viste tidligere til at deres forslag om å flytte myrvernet inn i jordloven ville styrke myrvernet. Senterpartiet og Fremskrittspartiet som støttet forslaget, mente forslaget ville svekke myrvernet.

Undertegnede har i flere sammenhenger, blant annet i Klassekampen 22. april, understreket behovet for en mer differensiert forvaltning av strandsonen. I Hurdalsplattformen heter det at «regjeringen vil ha en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3.»
Regjeringen vil legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Norge er et langstrakt land og utbyggingspresset i strandsonen varierer mye i ulike deler av landet. Forvaltningen må ta høyde for disse forskjellene. I områder med stort utbyggingspress ønsker regjeringen en streng håndheving av byggeforbudet i strandsonen, for å sikre viktige interesser som friluftsliv og naturmangfold. I spredtbebygde strøk med lite utbyggingspress er det imidlertid rom for økt lokal handlefrihet, uten at det går på bekostning av allmenne interesser i strandsonen. Også i områder med lite utbyggingspress, skal all utbygging i strandsonen vurderes opp mot hensynet til naturmiljø og andre allmenne interesser, og hensynet til natur og klima skal ivaretas i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er i første rekke kommunene som, gjennom den kommunale planleggingen, skal ivareta og balansere ulike hensyn.
Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringens miljøpolitikk. Regjeringen vil sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning.
Regjeringen vil videreutvikle og styrke dagens modell med et stort innslag av regional og lokal forvaltning innenfor nasjonale rammer. I områder hvor vern er aktuelt, må verneprosessene foregå slik at lokaldemokratiet og grunneierne får økt innflytelse.
Som omtalt i Hurdalsplattformen, skal jordvern være et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Det innebærer at kommunene ikke skal få større handlefrihet til å bygge ned dyrka mark. Jordvernet må i stedet styrkes, slik det er påpekt i brev som nylig er sendt til kommunene fra de ansvarlige statsråder.
Avslutningsvis vil jeg understreke at denne regjeringen vil føre en kunnskapsbasert arealpolitikk som bidrar til vekst og utvikling i både små og store lokalsamfunn. Regjeringen arbeider med å styrke kunnskapen om natur og øke bevisstheten om arealbruk i Norge. Dette omfatter blant annet bedre veiledning om bruk av konsekvensutredninger. Regjeringen mener at hensynet til blant annet naturmangfold og jordressurser først og fremst må ivaretas gjennom god arealplanlegging, og at virkemidlene i plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og annen lovgiving må ses i sammenheng.