Vil Hurdalsplattformens formulering om at 55 % av norske klimagassutslipp skal kuttes innen 2030, målt mot 1990 måtte innebære økte særavgifter for norske forbrukere utover avgiftsøkningene regjeringen har gjennomført for 2022?

Vil Hurdalsplattformens formulering om at 55 % av norske klimagassutslipp skal kuttes innen 2030, målt mot 1990 måtte innebære økte særavgifter for norske forbrukere utover avgiftsøkningene regjeringen har gjennomført for 2022?

Som et av våre viktigste grep for å nå Norges klimamål varslet regjeringen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022) at vi vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til 2 000 2020-kroner i 2030. Samtidig foreslo regjeringen at veibruskavgiften skulle reduseres slik at den motvirket 65 pst. av CO2-avgiftsøkningens anslåtte virkning på pumpeprisen i 2022.
I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene slått fast at vi vil sørge for at avgiftssystemet bidrar til en klimaomstilling som er effektiv, og både geografisk og sosialt rettferdig. Vi slo samtidig fast at vi vil redusere avgifter for folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter.
Regjeringen vil komme tilbake til ev. konkrete endringer i klimaavgifter og andre særavgifter i de årlige budsjettforslagene.