Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1782 · 2021-2022

Vurderer regjeringen å utvide den kollektive beskyttelsen gitt til ukrainske borgere til å også omfatte tredjelandsborgere som er bosatt og har opphold i Ukraina?

Tobias Drevland Lund (R) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 5. april 2022. Svaret kom 7. april 2022.

Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Datert
5. april 2022
Besvart
7. april 2022

Spørsmål

Vurderer regjeringen å utvide den kollektive beskyttelsen gitt til ukrainske borgere til å også omfatte tredjelandsborgere som er bosatt og har opphold i Ukraina?

Begrunnelse

I Ukraina, som i de fleste land, bor det mennesker som ikke er statsborgere, men som har opphold der. Det kan være utenlandske studenter, arbeidstakere eller folk som rett og slett har flyttet dit for å leve, stifte familie og bo. Tredjelands statsborgere fra utenfor EU/EØS/Schengen med opphold i Ukraina er like mye flyktninger fra Russlands folkerettsstridige og grusomme krig, men det finnes ikke noen klar løsning for dem som flyktninger, slik som vi nå har på plass for ukrainske borgere. Den kollektiv beskyttelsen som ble innført i Norge gjelder kun for ukrainske borgere, ikke for de som har hatt oppholdstillatelse i Ukraina.
Europakommisjonen skriver på sine nettsider:

«If you were permanently residing in Ukraine, and you left the country to escape war from 24 February 2022, you may be entitled to temporary protection in any EU country. Temporary protection will last for at least one year, this may be extended depending on the situation in Ukraine. Rights under the Temporary Protection Directive include a residence permit, access to the labour market and housing, medical assistance, and access to education for children».

Svar

Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 7. april 2022

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina omfatter i dag også tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina, samt deres nære familiemedlemmer.
Tredjelandsborgere og statsløse som ikke omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse kan også søke asyl i Norge. En slik søknad vil bli vurdert på individuelt grunnlag med tanke på ordinær asylstatus. I vurderingen vil søkerens beskyttelsesbehov også vurderes opp mot søkerens opprinnelsesland. Dersom søkeren kan returnere trygt til sitt opprinnelsesland, vil søknaden som utgangspunkt bli avslått. Selv om EU åpner for at tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i Ukraina kan få midlertidig oppholdstillatelse, er det også etter EUs ordning et vilkår om at tredjelandsborgeren ikke trygt kan returnere til sitt hjemland. Det er derfor i realiteten de samme vurderinger som gjøres i EU som i Norge.
Det er på denne bakgrunn ingen planer om å utvide ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse til nye grupper av tredjelandsborgere. I den krevende situasjonen vi nå står i, med masseankomster av asylsøkere fra Ukraina, bør de særordninger som etableres forbeholdes personer som ikke har noe trygt hjemland å reise til.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Tobias Drevland Lund →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.