Regjeringen skal utrede «profittfri velferd». Hvis utredningen viser at det samlet sett er billigere og bedre for kommunene å tillate private aktører, vil statsråden da sørge for at kommunene selv får bestemme omfanget av private aktører som tilbyr velferdstjenester for kommunen?

Regjeringen skal utrede «profittfri velferd».
Hvis utredningen viser at det samlet sett er billigere og bedre for kommunene å tillate private aktører, vil statsråden da sørge for at kommunene selv får bestemme omfanget av private aktører som tilbyr velferdstjenester for kommunen?

Kommunal- og distriktsdepartementet er i gang med arbeidet med å oppnevne det offentlige utvalget som skal utrede utfasing av kommersiell drift i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Et viktig punkt i det kommende utvalgets mandat vil nettopp være å drøfte og klargjøre konsekvenser for kommunene av en slik omlegging. Regjeringen legger prinsippet om det kommunale selvstyret til grunn. Dette prinsippet innebærer at det er opp til kommunene å velge hvordan den organiserer eget tjenestetilbud ut fra lokale forutsetninger og behov. Jeg mener at eventuell utfasing av kommersielle aktører bør skje innenfor rammene av det lokale selvstyret. Det er innbyggerne gjennom kommune- og fylkestingsvalget som avgjør den politiske styringen av kommunen og i hvilken grad det skal være innslag av private tjenesteytere i den kommunale velferdstjenesten.
Så opplever jeg at representanten Njåstad har en noe smal inngang til problemstillingen når oppmerksomheten rettes mot «bedre og billigere for kommunene». Dette handler også om ansattes arbeidshverdag. Når om lag 80% av kostnadene i velferdsproduksjonen er personalkostnader, er det nærliggende å anta at kommersiell drift kan føre til press på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Regjeringen vil derfor sørge for at det kommende utvalget får et helhetlig og balansert mandat for å besvare fordeler og ulemper ved utfasing av kommersiell drift i skattefinansierte velferdstjenester.