Mener statsråden at en liste med navn over ansatte i UDI er mer egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, enn en liste med navn over ansatte i politietaten?

Mener statsråden at en liste med navn over ansatte i UDI er mer egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, enn en liste med navn over ansatte i politietaten?

Det vises til tidligere spørsmål om beslutningen om å gi innsyn i oversikten over hvilke politiansatte som betaler sin medlemskontingent til NNPF ved lønnstrekk. Det vises videre til at departementet nektet innsyn etter en innsynsbegjæring om navnene til ansatte i UDI, i medhold av offentleglova § 24(3). Offentleglova § 24(3) lyder:

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding.»

Saken er omtalt: https://rett24.no/articles/geir-evanger-reagerer-pa-forskjellsbehandling-mellom-politiansatte-og-udi-medarbeidere

Det er på denne bakgrunn ønskelig å få vite hva statsråden mener er mest egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, en liste over ansatte i UDI eller en liste over ansatte i politietaten.

Jeg vil først understreke at alle innsynsbegjæringer og – som i disse tilfellene – klager over avslått innsyn, behandles og vurderes individuelt og konkret i departementet. Innsynsavgjørelser som gjelder ulike dokumenter bygger på ulike faktum, og de rettslige vurderingene vil være konkrete og til dels innebære skjønnsmessige avveininger. Dette kan føre til ulike resultater også i saker som tilsynelatende fremstår som sammenlignbare.
I de to innsynssakene representanten Amundsen refererer til, er både selve innsynsbegjæringene, klagerne og direktoratenes saksfremstillinger, og det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelsene, forskjellige. Det er i hver av avgjørelsene redegjort for de konkrete vurderingene som er gjort.
Den offentlige interessen som tilsier innsyn, er også vurdert noe ulikt i de to sakene. Det har over tid vært mye oppmerksomhet rundt forholdet mellom Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og politiet, bl.a. fordi kontingenten til foreningen har blitt trukket direkte fra politiansattes lønn. Dette innsynskravet var da også begrenset til en oversikt over politiansatte som hadde fått trukket kontingent til NNPF fra lønnen. Flere riksdekkende medier og organisasjoner har omtalt saken. Noen tilsvarende offentlig interesse ble ikke vurdert å foreligge i innsynssaken som gjaldt krav om oversikt over alle ansatte i UDI. Departementets vurdering er at dette er et relevant moment i vurderingen av om det kan regnes som «påkrevd» med unntak fra innsyn etter offentleglova § 24 tredje ledd første punktum.
Det kan derfor ikke trekkes noen slutning om at departementet mener en liste over ansatte i UDI, er mer egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger enn en liste over navn over ansatte i politietaten.