Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1668 · 2021-2022

Hva gjør regjeringen for å forhindre partnerdrap, og hvor langt har regjeringen kommet i arbeidet med å etablere en permanent partnerdrapskommisjon?

Ingunn Foss (H) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 25. mars 2022. Svaret kom 4. april 2022.

Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Datert
25. mars 2022
Besvart
4. april 2022

Spørsmål

Hva gjør regjeringen for å forhindre partnerdrap, og hvor langt har regjeringen kommet i arbeidet med å etablere en permanent partnerdrapskommisjon?

Begrunnelse

Mandag 21. mars ble en kvinne funnet drept på Manglerud i Oslo. Dagen etter ble ektemannen siktet for drap. NTB melder at den drepte kvinnen anmeldte mannen for familievold i 2011, men at saken ble henlagt.
Rundt 70 % av partnerdrap er varslede drap. Det vil si at det har blitt rapportert om vold i forkant av drapet, men at varslene ikke har blitt fulgt opp eller blitt tatt på alvor.
I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 bevilget regjeringen 2 millioner til opprettelse av en permanent partnerdrapskommisjon. Formålet med en permanent partnerdrapskommisjon er læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.

Svar

Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 4. april 2022

Som samfunn er vi forpliktet til å gjøre vårt aller ytterste for å forebygge og forhindre at drap skjer. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap og de fleste av de drepte er kvinner. Forskning har vist at disse drapene sjelden kommer uten forvarsel. I noen tilfeller kan vi derfor snakke om partnerdrap som «varslede drap». I syv av ti partnerdrap var det registret partnervold før drapet. Det betyr at det er et betydelig potensial for forebygging i disse sakene.
Politiet har iverksatte en rekke tiltak for å styrke beskyttelsen av voldsutsatte de senere årene. Verktøy for å vurdere risiko for vold, besøksforbud og omvendt voldsalarm (OVA) er noen av tiltakene. OVA innskrenker voldsutøvers bevegelsesfrihet og bidrar til økt trygghet og mulighet for livsutfoldelse for den utsatte. Det skal legges til rette for at OVA skal brukes mer, og et forslag om å utvide bruken til også å omfatte bruk ved brudd på besøksforbud er til behandling i departementet. Dette vil kunne gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak.
For å avdekke og forebygge alvorlig vold og drap er det imidlertid ikke tilstrekkelig med politiets virkemidler alene. Godt samarbeid mellom politiet og hjelpeapparatet er en sentral forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.
I NOU 2020:17 «Varslede drap?» foreslår partnerdrapsutvalget å opprette en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå saker om partnerdrap. Bakgrunnen var utvalgets saksgjennomgang som avdekket en rekke utfordringer ved politiets og hjelpeapparatets håndtering av sakene før drapet. Formålet med kommisjonens arbeid skal være læring av feil og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Utredningen har vært på høring og med enkelte unntak var høringsinstansene positive til å etablere en partnerdrapskommisjon.
Etablering av en slik kommisjon reiser flere juridiske, økonomiske og organisatoriske spørsmål. En arbeidsgruppe har utredet forslaget nærmere og deres rapport ligger nå til behandling i departementet. For 2022 har regjeringen satt av 2 millioner kroner til etablering av en partnerdrapskommisjon, med helårsvirkning på 10 millioner kroner fra 2023.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil legge frem en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Partnerdrapsutvalgets utredning vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget opptrappingsplanen skal bygge på.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ingunn Foss →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.