Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren og berører rettferdig fordeling av fiskekvoter og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien. Da Riksrevisjonen i 2019 la fram sin undersøkelse om …

Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren og berører rettferdig fordeling av fiskekvoter og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Da Riksrevisjonen i 2019 la fram sin undersøkelse om forholdene i norsk fiskerinæring og fiskeripolitikken, kunne vi lese at de fant at det er god lønnsomhet i deler av fiskeflåten, men vi når ikke de samfunnsmålene som fiskerilovgivningen er ment å føre til. Vi har en forvitring av livskraftige fiskerisamfunn mange steder. Det gjelder steder som Røst og Vardø, hvor det blir færre og færre båter, og hvor man sliter med å holde hjulene i gang på helårsbasis. Så har man andre steder hvor det går bedre, men hvor man har samlet flere og flere kvoter på færre og færre fartøyer, og noen er nødt til å tape i den konkurransen. For fiskeindustrien er dette svært alvorlig, for når det blir færre fartøyer, betyr det at det kommer fisk på land på færre steder. Da er spørsmålet:

Hva vil fiskeriministeren gjøre for å holde fiskeindustrien i gang og sikre råstofftilgang og helårs arbeidsplasser også etter at sesongen for skrei er over, på de stedene som ikke har en så stor flåte som i dag?