Kan statsråden legge fram tall for utviklingen til den reelle verdien av de veiledende satsene for økonomisk stønad for årene 2013-2022, og vil statsråden sørge for å oppjustere satsene for 2022 i …

Kan statsråden legge fram tall for utviklingen til den reelle verdien av de veiledende satsene for økonomisk stønad for årene 2013-2022, og vil statsråden sørge for å oppjustere satsene for 2022 i lys av det kraftig oppjusterte anslaget for prisveksten inneværende år, samt gjennomføre et generelt løft i sosialhjelpssatsene opp mot nivået i SIFOs referansebudsjett for å kompensere for lang tids underregulering?

Året 2022 ligger an til å bli nok et krevende år for mange lavinntektsfamilier, med kraftig økende priser på mange nødvendighetsgoder som mat, strøm og drivstoff. Rundskriv A-2/2021, publisert 23. desember 2021, fastsatte 2022-satser for statlige veiledende satser for økonomisk stønad. Satsene ble økt med 1,3%, i tråd med anslaget for prisvekst i nasjonalbudsjettet for 2022. 18. mars i år la Statistisk Sentralbyrå fram sitt nyeste anslag for prisveksten i 2022 på 3,3%, to prosentpoeng høyere enn økningen av satsene. Gitt at kommunene synes å følge de årlige satsøkningene som fastsettes av departementet, vil dette bety at allerede fattige familier som mottar sosialhjelp vil få ytterligere redusert kjøpekraft i 2022.
Underreguleringen av årets satser er ikke et engangsfenomen, men synes å være normen snarere enn unntaket. Over tidsperioden 2013-2022 har satsene (med unntak av tillegget for barn 0-5 år) blitt oppjustert med om lag 20 prosent, mens prisveksten i samme periode ligger an til å havne 25 prosent. Hadde satsene fulgt den generelle prisveksten ville det kunnet bety flere tusenlapper ekstra utbetalt i året. De veiledende satsene lå i 2021 om lag 40 prosent under SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Dagens satser er med andre ord svært lave, og det er bekymringsfullt om regjeringen ikke vil ta grep for å hindre at levestandarden til allerede utsatte familier reduseres ytterligere i året som kommer.

Utviklingen av de veiledende satsene for økonomisk stønad har økt som følger fra 2013 til 2022:

Kategori Beløp i 2013 Beløp i 2022 Prosentvis økning
Enslige 5 000 6 550 19 %
Ektepar/samboere 9 100 10 950 20 %
Personer i bofellesskap 4 550 5 450 20 %
Barn 0-5 år 2 100 3 200 52 %
Barn 6-10 år 2 800 3 300 18 %
Barn 11-17 år 3 500 4 300 23 %

I gjennomsnitt har satsene økt med omtrent 25 % i perioden.

Formålet med økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er å være et siste sikkerhetsnett som skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter.

De veiledende satsene er ment å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad på landsbasis. Satsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de statlige veiledende satsene da dette er utgifter som varierer mye.

Satsene ble for 2022 prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2022 (1,3 pst.). Loven har derimot ingen bestemmelser om selve stønadsnivået. Dette er fordi fastsettelsen av stønadsnivået er skjønnsbasert og ikke en fast størrelse. Stønaden skal alltid sikre søkeren et forsvarlig livsopphold. De statlige satsene skal kun brukes som et veiledende utgangspunkt for utmålingen. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Satsene kan ikke erstatte disse individuelle vurderingene.

Prisutviklingen hittil i 2022 har vært høy. Jeg vil imidlertid minne om at de store prisøkningene, utover utgifter for matvarer, har funnet sted for utgifter som ligger utenfor de statlige veiledende satsene (strøm, bolig og drivstoff). Dette er utgifter som i alle tilfeller skal vurderes konkret og individuelt. Jeg vil sørge for at kommunene blir minnet om at det må foretas en skjønnsmessig og individuell vurdering ved utmåling av stønad, og at dette er særlig viktig i en situasjon med økte priser på nødvendige livsoppholdsutgifter.

SIFOs referansebudsjett er ment å være et langtidsbudsjett. Det er beregnet for at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Økonomisk sosialhjelp er derimot en midlertidig inntektssikring for et nøkternt og forsvarlig livsopphold. Økonomiske vanskeligheter vil dessuten ofte være en del av et større problemkompleks. Det kan derfor være aktuelt å sette inn andre tjenester etter loven i stedet for eller i tillegg til økonomisk stønad for å støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen, som råd og veiledning og individuell plan.