Det blir nå dyrere å kjøre gjennom bomringen i Oslo som en følge av finansieringsbehov for de store kollektivprosjektene i Oslo. Vil regjeringen stille opp for Oslo og andre store byer med svært …

Det blir nå dyrere å kjøre gjennom bomringen i Oslo som en følge av finansieringsbehov for de store kollektivprosjektene i Oslo.
Vil regjeringen stille opp for Oslo og andre store byer med svært kostbare kollektivinvesteringer og øke statens andel slik at en unngår unødvendig høye bompenger framover?

I Oslopakke 3-forhandlingene, der også staten er en part, er det nå enighet om økte bompenger i Oslo for å kunne finansiere og redde framtida til avgjørende kollektivinvesteringer i Oslo. Det er snakk om prosjekter som Fornebubanen, nytt signalanlegg på T-banen, nødvendig vedlikehold og ny stasjon på Majorstua. Men dette er jo bare noen av de nødvendige kollektivinvesteringene framover. Fortsatt er det et stort etterslep på kollektivinvesteringer i Groruddalen, der det bor 140 000 mennesker, og biltrafikken i Oslo er fortsatt for høy.

Jeg er kjent med at det nå pågår lokale forhandlinger om en revisjon av Oslopakke 3, og at det diskuteres økte bompengetakster. Jeg er videre kjent med at dagens takstsystem i Oslopakke 3 ligger under den gjennomsnittstaksten som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av saken i 2017 og 2018.
Gjennom den inngåtte byvekstavtalen, og tilleggsavtalen, med Oslo og Viken, stiller staten opp med store midler til Osloområdet, over 23 mrd. kr i perioden fram til 2029. Hovedtyngden av disse midlene går til prosjekt og tiltak innenfor lokal kollektivtransport, noe som egentlig er et fylkeskommunalt ansvarsområde.
Også i de øvrige tre større byområdene der det er inngått byvekstavtaler, bidrar staten med store midler til lokal kollektivtransport, og innenfor fylkeskommunalt ansvarsområde.
Regjeringen har i sin politiske plattform også lagt til grunn at det statlige bidraget til de såkalte 50/50-prosjektene i de fire største byområdene skal økes til 70 pst. Det arbeides nå med å se nærmere på innrettingen av et slikt økt tilskudd.
Gjennom pandemien har staten også dekket hele nettotapet i den fylkeskommunale kollektivtransporten - inkl. fylkesveiferjer og skoleskyss - som i all hovedsak har oppstått pga. smitteverntiltak. Disse smitteverntiltakene har ført til færre reisende og derav lavere billettinntekter. I 2019 utgjorde billettinntektene på fylkeskommunal buss, båt og sporvei 7,58 mrd. kr. I hvert av årene 2020 og 2021 har staten utbetalt om lag 3,9 mrd. kr for å dekke tapet i billettinntekter.