Har olje- og energiministeren planer om å gi strømstøtte til bedrifter som sliter med høye strømregninger, i lys av de støtteordningene som Europakommisjonen nå vil iverksette?

Har olje- og energiministeren planer om å gi strømstøtte til bedrifter som sliter med høye strømregninger, i lys av de støtteordningene som Europakommisjonen nå vil iverksette?

Da statsråden tilkjennegjorde at regjeringen skal forlenge strømstøtten, uttalte han at «detaljene i selv støtteordningene må vi komme tilbake til» (8. mars).
Samme dag la Europakommisjonen frem en ny energiplan, REPowerEU, med tiltak for å gjøre EU mindre avhengig av russisk gass. De planlegger bl.a. å igangsette midlertidige krisetiltak for å kompensere bedrifter som blir rammet av økninger i energikostnader i kjølvannet av krigen i Ukraina. Det kan med andre ord åpnes for støtteordninger innenfor EU og EØS, som ellers har blitt brukt som argument mot strømstøtte til næringslivet.
Også norske bedrifter påvirkes av de skyhøye prisene. Selv om deler av industrien har fastpriskontrakter, og foreløpig skjermes, er det en rekke bedrifter som sliter. Energiprisene i Europa påvirker også norske husholdninger og næringsliv. Dersom ikke sistnevnte får støtte, risikerer vi ikke bare at folk sliter med å betale regningene sine. Folk kan også miste jobbene sine.

De siste månedene har strømprisene vært klart høyere enn gjennomsnittet det siste tiåret. Dette rammer de aller fleste strømkunder, også i næringslivet. Flere faktorer gjør at utviklingen i strømmarkedet og andre energimarkeder er ekstraordinær, og at strømprisene dermed holder seg høye og uforutsigbare.
Vi følger situasjonen tett og vurderer løpende hvorvidt det er behov for ytterligere tiltak. En eventuell strømstøtte til næringslivet må utformes slik at den ikke kommer i strid med statsstøtteregelverket.
EU-kommisjonen har i sin meddelelse om REPowerEU blant annet varslet nye midlertidige retningslinjer («Temporary Crisis Framework») for å bøte på den alvorlige forstyrrelsen av økonomien som følge av Ukraina-krisen. Kommisjonen har nå sendt på høring et slikt forslag til midlertidige retningslinjer, som blant annet inneholder bestemmelser som utvider medlemslandenes mulighet til å støtte deler av bedrifters økte strøm- og gasskostnader som følge av Ukraina-krisen. Når det endelige rammeverket er vedtatt av Kommisjonen kan EU- og EFTA-landene velge å ta i bruk det handlingsrommet det gir.
Spørsmålet om å kompensere næringslivet for økte kostnader bygger imidlertid på en bred vurdering, der flere hensyn er relevante. Blant annet må vi hele tiden vurdere grensene mellom bedriftenes og statens ansvar. Vi bør være forsiktige med å ta grep som flytter ansvaret for å drive for egen rekning og risiko fra bedriftene til skattebetalerne. Noen bedrifter har valgt fastprisavtaler på strøm. De har dermed akseptert å betale mer for strømmen i perioder der spotprisen er lav, som i 2019 og 2020, mot å få fordelen av å være forsikret mot fremtidig prisøkning. Dette var en mulighet som alle bedrifter hadde, men som mange valgte å ikke benytte seg av.
Næringslivet er vant til å håndtere svingninger i prisen på en rekke ulike faktorer, som råvarer, drivstoff og valuta. Bedrifter har også generelt større mulighet til å tilpasse seg midlertidige kostnadsøkninger enn private husholdninger. Jeg minner også om at det er regjeringen sitt ansvar å sørge for at fellesskapets midler benyttes på en mest mulig effektiv og rettferdig måte, slik at samfunnet får mest mulig tilbake.
På nåværende tidspunkt er situasjonen i det norske og europeiske kraftmarkedet som sagt svært uforutsigbart. Regjeringen vurderer derfor at alle alternativer fortsatt bør holdes åpne. Vi kan per i dag ikke avvise at det kan bli aktuelt å ta nye grep knyttet til strømprisene. Jeg kan forsikre representanten om at vi vil holde Stortinget oppdatert om regjeringens politikk på området, og at vi vil presentere eventuelle nye ordninger knyttet til strømprisene på en ordnet måte, etter gjeldende retningslinjer.