Hva gjør regjeringen i sitt beredskapsarbeid for å ivareta barna som nå kommer til Norge, både til mottak og privat innlosjering i kommunene, med spesiell vekt på psykososial oppfølging, tilgang til skole og tilgang til helsetjenester?

Hva gjør regjeringen i sitt beredskapsarbeid for å ivareta barna som nå kommer til Norge, både til mottak og privat innlosjering i kommunene, med spesiell vekt på psykososial oppfølging, tilgang til skole og tilgang til helsetjenester?

Norske myndigheter har en forpliktelse etter artikkel 2 i barnekonvensjonen til å ivareta barns rettigheter når de befinner seg innenfor den norske jurisdiksjonen. Dette er spesielt viktig for barn som kommer på flukt til Norge.
Krigen i Ukraina har drevet over 2 million mennesker på flukt til et annet land siden 24. februar. Ifølge tall fra UDI er ca. 40 % av dem som har kommet til Norge så langt barn. Antallet er forventet å stige raskt de neste dagene. Flere bor også privat.
Organisasjoner som Redd Barna er bekymret for hvordan disse barna blir fulgt opp, spesielt med tanke på psykososial oppfølging, tilgang til skole og tilgang til helsetjenester. Det har ikke kommet tydelige føringer for oppfølging av barna som nå kommer. Redd Barna er blant annet bekymret for om forvaltningen er tilstrekkelig oppbygd med barnefaglig kompetanse; at den høye andelen av privat innkvartering utfordrer oppfølging av barn; om det finnes tverrfaglige og koordinerende ledd på direktoratsnivå (slik man hadde under pandemien); og om det er igangsatt mekanismer, så som helsekartlegging, som bidrar til å avdekke sårbarhet hos barna som nå kommer.

Oppfølgingen av asylsøkere og flyktninger håndteres i størst mulig grad av de myndighetene som har ansvaret for det konkrete området. Dette gjelder også oppfølgingen av barn som er fordrevet fra Ukraina til Norge som følge av krigen i Ukraina, og betyr for eksempel at utdanningsmyndighetene ansvaret for at barn får et forsvarlig skoletilbud, mens helsemyndighetene har ansvaret for å gi et forsvarlig helse- og omsorgstilbud.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er opptatt av å ivareta barn i asylmottakssystemet på en best mulig måte og har egne retningslinjer om oppfølgingen av barn. UDI har også etablert en tett dialog med berørte etater, slik som Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å sikre en god og samordnet oppfølging av de barna som nå er fordrevet fra Ukraina til Norge.
Når det gjelder de fordrevne som bor i privat regi utenfor mottakssystemet, har UDI etablert en ordning der kommuner kan kompenseres økonomisk for utgifter til tjenester til denne gruppen frem til de blir bosatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
De kommunene som mottar tilskudd fra UDI gjennom denne ordningen har da et ansvar for å sørge for at barna i kommunen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.