ME pasienter kan i dag pålegges av Nav å gjennomgå behandlingsopplegg som kan gjøre dem verre og hvor det er reist stor medisinsk tvil om en mulig effekt. Vil statsråden endre forskriftene slik at …

ME pasienter kan i dag pålegges av Nav å gjennomgå behandlingsopplegg som kan gjøre dem verre og hvor det er reist stor medisinsk tvil om en mulig effekt.
Vil statsråden endre forskriftene slik at ME-pasienter ikke pålegges å delta i behandlingsopplegg i regi av Nav som ikke er hensiktsmessig for den enkelte?

I en spørreundersøkelse gjennomført av Sintef og Fafo kommer det frem at 7 av 10 ME-pasienter ble sykere etter å ha deltatt på rehabilitering i regi av Nav. Videre kommer det frem at 9 av 10 svarte nei på spørsmålet om de følte seg mer klar for arbeidslivet etterpå.
ME er en invalidiserende sjukdom. Det finnes ingen medisinsk kur, ei heller noen biomarkør som kan avgjøre om du har ME eller ikke, men det et er ganske stor enighet om noen strenge kriterier som kan skille ME fra andre former for utbrenthet. Av de som oppfyller disse kriteriene så blir ca. 5 % friske igjen etter kortere eller lengre tid. Det er i Norge i dag anslagsvis mellom 10 000 og 20 000 ME-pasienter. Mange av dem er helt eller delvis sengeliggende og har svært redusert livskvalitet. Situasjonen for de fleste ME-pasientene, og deres pårørende, er at de ber om å få slippe tvangsbehandlinger som gjør dem verre. Mange har måttet gå gjennom slike opplegg for å få utbetalt videre støtte fra Nav. De møter fortsatt også hjelpere som stiller spørsmål ved om de «egentlig» er sjuke.

For å kunne motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger stilles det blant annet krav til å gjennomføre hensiktsmessig medisinsk behandling med sikte på komme (tilbake) i arbeid. For uføretrygd er det et vilkår at man har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Hva slags behandling som er hensiktsmessig baseres på helsetjenestens vurdering og tilbud i forbindelse med den aktuelle sykdommen. Behandlingen skal skje på den måten og i det omfanget som passer best for den enkelte pasienten. Innholdet i kravet til behandling for rett til ytelser fra folketrygden er dynamisk og følger den medisinske utviklingen.
Jeg er kjent med at det ikke finnes noen dokumentert behandling som kurerer denne sykdommen, men det kan finnes behandlinger og strategier som blant annet kan lindre ubehagelige symptomer og bedre funksjonsnivået på sikt. Enkelte blir friske. Gjennom et ofte langt sykdomsforløp vil det på nærmere vilkår foreligge rett til økonomiske ytelser fra folketrygden. Jeg vil understreke at det ikke er hjemmel i regelverket til å stille som vilkår for en ytelse at man gjennomgår behandlingsopplegg som ikke er hensiktsmessig for den enkelte.
Fastlegen skal lage en plan for utredning og behandling sammen med pasienten, og som hovedregel også i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Tilbudet må være tilpasset den enkelte pasientens tåleevne, og etter den siste oppdateringen av Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer i juni 2021 har fastlegen fått et større ansvar for å vurdere nytten av ulike tiltak. Legen skal også vurdere om eventuelle tiltak kan medføre varig forverring. I den grad Arbeids- og velferdsetaten stiller krav om å gjennomgå bestemte behandlingsopplegg for å utbetale ytelser, vil dette mao. bygge på medisinske anbefalinger.
Enkelte ME-pasienter kan være for syke til å ha nytte av tiltak eller gjennomgå behandling. Dersom ro og hvile inngår i en behandlers behandlingsplan for en pasient, kan dette godkjennes som aktivitet og være en del av personens aktivitetsplan.