Hvis ikke kraftutvekslingsavtalene for mellomlandsforbindelsene reforhandles og krafteksporten reguleres, hvor mye mer ny kraftproduksjon må Norge bygge og igangsette før prissmitten fra Europa elimineres?

Hvis ikke kraftutvekslingsavtalene for mellomlandsforbindelsene reforhandles og krafteksporten reguleres, hvor mye mer ny kraftproduksjon må Norge bygge og igangsette før prissmitten fra Europa elimineres?

Nordlink og North Sea link kablene som ble igangsatt det siste året, økte eksportkapasiteten fra Norge betraktelig. Kablene ble bygget med forutsetning om kraftutveksling og økt forsyningssikkerhet. På grunn av dårlig europeisk energi- og klimapolitikk, hvor klimapolitikk har fått forrang framfor forsyningssikkerhet så har den europeiske kraftsituasjonen utviklet seg vesentlig dårligere enn forventet og kraftkablene virker nå som eksportkabler.
Vannverdien til norske vannkraftprodusenter er på bakgrunn av dette økt, og produksjonen av kraft fra vannkraft finner nå primært sted når prisene er høyere enn gjennomsnittlige norske priser (30 øre kwt siste 10 år) i de sørlige prisregioner.
Kablene går ikke for fullt, så det er fremdeles ledig kapasitet i kablene til å eksportere mer kraft.
Regjeringen ser ikke ut til å ha planer om å gjøre noe med kraftutvekslingsavtalene, hvor eksporten kunne f.eks. blitt begrenset hvis vannfyllingsgraden var under fastsatte grenser. Basert på dette, hvor mye ny kraftproduksjon må bygges før det Norske prisnivået i større grad, eller helt, frakobles det Europeiske kraftmarkedet, og "prissmitten" fjernes.

Det siste året har rekordhøye energipriser i Europa bidratt til ekstraordinært høye kraftpriser i Norge. Det er mange faktorer som påvirker den norske, og også den europeiske kraftprisen. Norge har et fornybart og væravhengig kraftsystem som gjør at produksjon og forbruk varierer mellom sesonger, uker og dager. Dette gjelder også kraftprisene. Prissmitten fra utlandet vil også variere avhengig av værsituasjon og forhold i det europeiske kraftmarkedet. I perioder vil Norge importere rimeligere kraft fra utlandet. Det er derfor vanskelig å gi et konkret tall på hvor mye ny kraftproduksjon som må til for å eliminere prissmitten.
Regjeringen vil nå gjennomføre flere utredninger som omhandler kraftmarkedets funksjonsmåte. Vi vil blant annet gå gjennom kraftsituasjonen i 2021-2022, der virkninger av utenlandskabler og virkninger for forbrukere og norsk økonomi av høye kraftpriser er blant temaene som skal utredes. Vi vil også gjøre vurderinger av risiko for liknende situasjoner kommende år.
Regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.