Hva ønsker statsråden å gjøre for å avhjelpe situasjonen som mange enkeltbedrifter i Øst-Finnmark står oppe i, med tanke på sanksjoner og vårt endrede forholdet til Russland?

Hva ønsker statsråden å gjøre for å avhjelpe situasjonen som mange enkeltbedrifter i Øst-Finnmark står oppe i, med tanke på sanksjoner og vårt endrede forholdet til Russland?

Russlands invasjon i Ukraina er møtt med fordømmelse og målrettede sanksjoner mot Russland og russisk økonomi og myndigheter fra store deler av verdenssamfunnet. Dette er helt nødvendig. Samtidig rammer sanksjonene direkte og indirekte deler av norsk næringsliv, og særlig næringslivet tettest mot Russland geografisk.
Blant annet er maritim industri, skipsagenter og leverandørindustri blitt hardt rammet fordi samhandelen med russiske partnere er i ferd med å stoppe opp.
For å unngå eventuelle konkurser, oppsigelser og permitteringer kan mange virkemidler være aktuelle, for eksempel statlige garanterte lån, slik som under korona-støttepakkene, reduksjon av arbeidsgiverperiode ved permittering eller andre målrettede tiltak.

EU har innført en historisk kraftig sanksjonspakke som svar på den russiske invasjonen av Ukraina. Det arbeides intenst med å innføre sanksjonene i norsk rett. Sanksjonene får ikke bare konsekvenser for Russland, men også for Norge og norske virksomheter, og særlig i grensenære områder som Øst-Finnmark hvor det russiske markedet og russiske kunder har vært viktig.
Regjeringen vurderer situasjonsbildet og vil holde næringslivet løpende informert. Vi har kontakt med næringsorganisasjoner, handelskamrene og bedrifter. Jeg besøkte Kirkenes og Sør-Varanger 8. mars for å diskutere konsekvensene av sanksjonene med lokalt nærings- og organisasjonsliv. Jeg har stor forståelse for at situasjonen oppleves som alvorlig i lokalsamfunnene i Øst-Finnmark.
Jeg har tidligere kommunisert at det kan være aktuelt med krisetiltak for Øst-Finnmark. Vi jobber i disse dager med en tiltakspakke, og vil komme tilbake med detaljer rundt innretningen av denne på egnet måte.