Vil statsråden gi utvalget som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien et mandat som inkluderer å foreslå tiltak som kan rette opp konsekvensene av pandemien og …

Vil statsråden gi utvalget som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien et mandat som inkluderer å foreslå tiltak som kan rette opp konsekvensene av pandemien og politikken som har blitt ført de siste to årene, og ser regjeringen behovet for økt skattlegging av delene av det norske samfunnet som har tjent på krisen, for å bidra til å finansiere krisetiltakene som har blitt iverksatt?

12. mars er det to år siden Norge stengte ned første gang. Siden den gang har Stortinget vedtatt en lang rekke krisetiltak, med en totalkostnad på drøyt 260 milliarder kroner.
Ved behandlingen av regjeringens tiltakspakke i Innst. 119 S (2021-2022), ble regjeringspartiene enige med SV om å nedsette et utvalg, etter at alle tiltak er avviklet, som skal «evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien». Flertallspartiene nøyde seg ellers med uforpliktende formuleringer om at utvalget bl.a. bør “vurdere hva som kunne vært gjort annerledes“ og “se på effektene på fordeling av inntekt og formue.“
Rødt mener det er riktig at krisepolitikken gjennomgås, men mener at et slikt utvalg må bli satt til mer enn å lage en liste med læringspunkter til framtidige kriser. I samme innstilling fremmet derfor Rødt et konkret forslag som presiserte at et slikt utvalg også burde “vurdere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst“, som flertallspartiene stemte mot. Høsten 2020 stilte de samme partiene seg derimot bak en felles merknad med Rødt og MDG i Innst. 38 S (2020-2021) som slo fast at partiene “mener det vil være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å rette opp i etterkant hvis noen aktører sitter igjen med uforholdsmessig stor fortjeneste som følge av koronapandemien.“
Den siste tiden har det kommet flere indikasjoner på krisas effekt på ulikheten. Statistikk fra SSB viser at både inntekts- og formuesulikheten økte i kriseåret 2020. Og Kapitals nyeste liste viste at formuene til landets 400 rikeste økte med 288 mrd. kr fra 2019-21, en økning på over 20 pst. Mens hundretusenvis har blitt rammet av arbeidsløshet og store inntektsbortfall, har deler av næringslivet gått veldig godt gjennom pandemien, bl.a. innen dagligvarehandel og eiendom. At formuesveksten til landets milliardærer de to siste årene alene tilsvarer fellesskapets kostnader for samtlige krisetiltak, kan gi en pekepinn om at den økonomiske eliten ikke har tatt sin del av byrden til nå. Skal resultatet etter koronapandemien bli noe annet enn økte forskjeller i det norske samfunnet, bør regjeringen være villig til å signalisere noen ambisjoner om å ville bruke målrettet politikk for å omfordele mellom pandemiens vinnere og tapere i etterkant av krisen.

Økonomiske kriser og nedgangskonjunkturer påvirker hele økonomien og kan også virke inn på fordelingen av husholdningenes inntekter. Norge stod bedre rustet til å håndtere pandemien og dens økonomiske virkninger enn mange andre land, blant annet på grunn av godt utbygde velferdsordninger og et velfungerende arbeidsmarked. De midlertidige økonomiske krisetiltakene som ble innført, har hatt som mål å sikre inntekt for personer, sikre samfunnsoppgaver, unngå unødige oppsigelser og konkurser i ellers levedyktige bedrifter og å gardere mot problemer i det finansielle systemet. Noe av det første Stortinget vedtok i møte med pandemien, var å utvide stønadsordningene ovenfor husholdningene, slik at flere arbeidstakere kunne beholde en større andel av sin inntekt.

I mars 2022 publiserte SSB ny statistikk for inntekts- og formuesfordelingen for pandemiens første år. Statistikken viser at Gini-koeffisienten for markedsinntekter (inntekt før skatt og overføringer) økte fra 0,420 i 2019 til 0,429 i 2020. Samtidig økte ulikheten i disponibel inntekt kun fra 0,250 til 0,252, som er samme nivå som i 2017. Skatte- og overføringssystemet har med andre ord bidratt til å motvirke økende inntektsulikhet i pandemiens første år. Ser vi på fordelingen av husholdningenes beregnede nettoformue, har andelen som tilfaller de øverste gruppene, økt noe i 2020 sammenlignet med 2019. Samtidig er den negative formuen i 1. og 2. desil noe redusert fra 2019 til 2020, se figur 1.


Figur 1 Desilfordelt beregnet nettoformue for husholdninger. 2019 og 2020. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Regjeringen har allerede fått gjennomført en rekke tiltak på skatteområdet for å redusere de sosiale forskjellene. I 2022 er inntektsskatten for dem med inntekter under 750 000 kroner redusert, mens skatten for andre er økt, i tråd med Hurdalsplattformen. Det er gitt lettelser fra bunnen gjennom redusert trygdeavgift og økt personfradrag, mens trinnskatten på de høyeste inntektene er økt. Inntektsskatten er også gjort mer omfordelende ved å øke skatten på aksjeutbytte mv., og ved å stramme inn fradrag og særordninger som benyttes mest av høyinntektsgrupper. Videre er formuesskatten økt på blant annet primærboliger med høy verdi, aksjer og driftsmidler gjennom høyere verdsettelse, samtidig som formuesskattesatsen er økt. Gjennom budsjettforliket ble det innført et nytt trinn i formuesskatten for de høyeste formuene. Regjeringen er opptatt av å følge med på og synliggjøre utviklingen i ulikhet, og vil vurdere behovet for å styrke omfordelingen gjennom skattesystemet i forbindelse med de årlige budsjettene.

Krisestøtten til bedrifter under pandemien bidro trolig til at arbeidsledigheten kunne komme raskere ned enn ellers, og til at aktiviteten raskt kunne komme seg opp da smitteverntiltak var fjernet. Under runden med strenge smitteverntiltak i forbindelse med omikronvarianten av viruset i vinter ble det gjort enkelte tilpasninger for å sikre at støtten skulle bli mer målrettet mot de som trengte støtten. I kompensasjonsordningen for næringslivet ble det lagt begrensinger på utbytte og hvor stort overskudd bedriftene kan ha uten å måtte tilbakebetale støtten. I tillegg ble det maksimale støttebeløpet redusert sammenlignet med tidligere perioder med strenge smitteverntiltak. Den nye lønnsstøtteordningen ble begrenset til dem som var direkte eller indirekte rammet av smitteverntiltakene, jf. utvalgte paragrafer i covid-19 forskriften. Enkelte av bedriftene som i ettertid har gjort det godt, har dessuten valgt å betale tilbake støtten til staten.

Krisetiltakene er finansiert gjennom økt oljepengebruk. Regjeringen har lagt vekt på at de midlertidige krisetiltakene ikke skal erstattes av andre tiltak når de avvikles, slik at nivået på oljepengebruken kommer ned igjen etter krisen. Det er det beste bidraget til langsiktig bærekraft i statsfinansene, slik at de offentlige velferdsordningene kan opprettholdes på lang sikt.

Regjeringspartiene og SV er enige om at det er viktig å få vurdert omfanget på og innretningen av den økonomiske håndteringen av pandemien og at det bør settes ned et utvalg. Et slikt utvalg bør evaluere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av den økonomiske krisepolitikken, herunder effektene på fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked, nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene. Regjeringspartiene og SV har videre uttrykt at utvalgets arbeid bør starte etter at de økonomiske tiltakene er avviklet. Enkelte av tiltakspakkene er forlenget til sommeren, og omfattende ordninger som lønnsstøtte og kompensasjonsordningen er fortsatt åpne for søknader og dermed ikke ferdigbehandlet. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan vi ser for oss at en slik evaluering mest hensiktsmessig kan gjennomføres, og mandat for gruppen som skal gjøre evalueringen.