Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1493 · 2021-2022

Hvilke initiativer har regjeringen tatt ovenfor kinesiske myndigheter for å redusere kinesisk økonomisk støtte til Russland, sett i lys av den pågående angrepskrigen i Ukraina?

Guri Melby (V) stilte spørsmålet til utenriksministeren, Anniken Huitfeldt, 7. mars 2022. Svaret kom 14. mars 2022.

Fra
Guri Melby (V)
Til
Utenriksministeren · Anniken Huitfeldt
Datert
7. mars 2022
Besvart
14. mars 2022

Spørsmål

Hvilke initiativer har regjeringen tatt ovenfor kinesiske myndigheter for å redusere kinesisk økonomisk støtte til Russland, sett i lys av den pågående angrepskrigen i Ukraina?

Begrunnelse

Russland står i stor grad alene etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Krigen har blitt bredt fordømt fra flere hold. Folkerepublikken Kina har uttrykt bekymring for sivile tap, men har ikke redusert sin økonomiske støtte til Russland. Kinas rolle er avgjørende for Russlands rolle i å fortsette invasjonen av Ukraina. Derfor er det avgjørende hvordan verdenssamfunnet jobber for å få Kina til å kutte i sin økonomiske støtte til Putins regime.

Svar

Utenriksministeren Anniken Huitfeldt, 14. mars 2022

Slik statsministeren redegjorde for i Stortinget 3. mars, har Norge klart fordømt Russlands invasjon av Ukraina. Ukraina kjemper for fred, demokrati og for en verdensorden hvor vi løser konflikter med fredelige midler, ikke militærmakt. De kjemper for et internasjonalt samfunn hvor regler og ikke tvangsdiplomati, bestemmer forholdet mellom stater.
Norge har i FNs sikkerhetsråd og i generalforsamlingen arbeidet sammen med likesinnede for at verdenssamfunnet fordømmer invasjonen. Det historiske vedtaket under spesialsesjonen i FNs generalforsamling 3. mars var viktig. Et klart flertall – 141 land – fordømte Russlands bruk av militærmakt og folkerettsbrudd overfor Ukraina og slo fast at Russlands aggresjon mot Ukraina er et klart brudd på FN-pakten.
Sammen med de nordiske og baltiske land gjorde vi vårt syn klart etter avstemmingen. Vi understreket vår fulle støtte til FN-pakten, til prinsippet om respekt for staters suverenitet og territoriell integritet, og likhet for alle FNs medlemsland. Vi sa tydelig at vi står sammen med Ukraina og landets befolkning. Vi understreket at Russland må trekke tilbake alle sine styrker fra ukrainsk territorium og engasjere seg i dialog og diplomati. Sivile må beskyttes og nødhjelp må komme uhindret frem til de som trenger det.
Disse synspunktene har vi også fremmet direkte overfor Kina, som er en viktig aktør med betydelig diplomatisk, politisk og økonomisk tyngde. Vi har gitt uttrykk for skuffelse over at Kina valgte å avstå i avstemningen i FN. Vi har videre oppfordret Kina til å fordømme Russlands angrep.
Slik statsministeren redegjorde for i Stortinget 3 mars, har Norge sluttet opp om sanksjonspakkene vedtatt av EU og er i ferd med å gjennomføre disse i norsk rett. Jo flere som støtter opp om sanksjonene, jo større effekt vil sanksjonene ha. Bred internasjonal støtte gir tiltakene økt legitimitet og styrket effektivitet.
Vi vil fortsette å arbeide for at verdenssamfunnet fortsetter å ta klar avstand fra Russlands angrep på Ukraina. Medlemmer av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Dette gjelder også Kina.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Guri Melby →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.