Det er krig i Europa, og det er en krig som berører oss alle sammen – både følelsesmessig og praktisk. Vi bidrar med økonomisk og politisk støtte, og regjeringa varslet på søndag en betydelig …

Det er krig i Europa, og det er en krig som berører oss alle sammen – både følelsesmessig og praktisk. Vi bidrar med økonomisk og politisk støtte, og regjeringa varslet på søndag en betydelig opptrapping i den humanitære bistanden. Det er Høyre veldig glad for, og det har vi også bedt regjeringa om å vurdere. I tillegg sender vi både beskyttelsesutstyr og panservernvåpen til dem som nå med alt de har og alt de er, forsvarer landet sitt og friheten sin. Også det har Høyres fulle støtte. Situasjonen er helt ekstraordinær, regelverket tillater det, og situasjonen krever det.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over 670 000 mennesker flyktet fra Ukraina, og antallet øker raskt. I tillegg er det over én million mennesker på flukt internt i Ukraina. Og som jeg har tatt opp i spørretimen før, har det vokst fram en stor humanitær krise i Øst-Ukraina, der over 14 000 er drept og over 3 millioner mennesker lever under veldig vanskelige forhold på et lite geografisk område. De trenger akutt nødhjelp – og grunnen er altså at Russland annekterte Krim i 2014 og startet krigshandlinger. Dette er mennesker som nå også kan komme til å flykte over landegrensene.

Det er positivt at regjeringa sender signaler om at Norge skal ta imot mennesker som flykter fra denne brutale krigen som Vladimir Putin satte i gang. Nå er det vi som er nærområdene. Nå pågår det diskusjoner i EU om hvordan Europa best kan hjelpe og bidra til en fordeling mellom landene. Dette europeiske arbeidet er det viktig at Norge er en del av.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan jobber regjeringa nå konkret for å bidra til EUs felles respons for å hjelpe flyktninger? Og hvilke signaler har regjeringa gitt på hva Norge kan bidra med?