Kan statsråden bekrefte at flere større saker som har blitt behandlet i Trondheim, ville blitt behandlet på for eksempel Steinkjer og Namsos dersom domstolsreformen ikke hadde blitt gjennomført?

Kan statsråden bekrefte at flere større saker som har blitt behandlet i Trondheim, ville blitt behandlet på for eksempel Steinkjer og Namsos dersom domstolsreformen ikke hadde blitt gjennomført?

Trønder-Avisa skriver 4. mars om fem Senterparti-ordførere som vil reversere domstolsreformen og ansette flere sorenskrivere i Trøndelag. På spørsmål om ordførerne har merket noen forskjell etter at tingrettene ble samlet i en felles tingrett for Trøndelag, svarer ordfører i Snåsa, Arnt Einar Bardal, følgende:

«Vi ser at det er flere store saker som går i Trondheim nå, som kunne ha vært behandlet både på Steinkjer og i Namsos. Hvis det får sette seg, så vil det føre til at fagfolk forsvinner og at vi får et mindre juristmiljø på Innherred».

I svar datert 18. februar 2022 på spørsmål 1213 fra undertegnede svarte statsråden:

«Departementet har vært i kontakt med Domstoladministrasjonen, og etter en gjennomgang av saksavviklingsstatistikken for 2021 sammenlignet med tidligere år, er det Domstoladministrasjonens inntrykk at den relative fordelingen for avgjorte saker mellom rettsstedene (tidligere domstoler) i en rettskrets så langt er opprettholdt etter reformen».

Hvilken tingrett som skal behandle den enkelte sak følger av vernetingsreglene i tvisteloven og straffeprosessloven. Når en sak har kommet inn til en tingrett i tråd med vernetingsreglene ligger det til domstolleder å fordele saken blant dommerne og rettsstedene i rettskretsen, i samsvar med reglene i domstolloven og forskrift om fordelingen av sakene i domstolene. Det er for øvrig adgang til å overføre saker mellom domstoler på samme nivå etter reglene i domstolloven § 38. Jeg kan på denne bakgrunn ikke svare sikkert på ved hvilke rettssteder konkrete saker ville blitt behandlet dersom reformen ikke hadde blitt gjennomført.
Hovedregelen er at saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles på rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme, jf. forskrift om fordelingen av sakene i domstolene § 2 første ledd. Etter denne bestemmelsens annet ledd kan saker behandles på andre steder i rettskretsen «når det er hensiktsmessig». Det vil dermed være eksempler på at saker som kunne vært behandlet ett sted i rettskretsen i stedet behandles ved et annet rettssted. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr 1213.
Regjeringen har nå et forslag på høring om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen av 2021. I reformen Stortinget vedtok (gjeldende fra 2021) var det en forutsetning å realisere potensialet for effektivisering i domstolene, ved at saker eller bemanningsressurser flyttes mellom rettsstedene. Omprioritering av ressurser på den måten det er var forutsatt for å oppnå effektiviseringspotensialet i domstolsreformen vil over tid kunne svekke grunnlaget for å opprettholde alle rettsstedene. Dette vil igjen kunne føre til at flere saker flyttes bort fra nærmeste rettssted. Regjeringens forslag som nå er på høring er foreslått for å sikre god rettssikkerhet og tilgjengelige domstoler for innbyggerne i hele landet. Forslaget er nå på en bred høring, som også vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere konsekvensene av reformen.