Skriftlig spørsmål nr. 1456 · 2021-2022
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å sikre den ukrainsk kulturarv?
Silje Hjemdal (FrP) stilte spørsmålet til kultur- og likestillingsministeren, Anette Trettebergstuen, 4. mars 2022. Det ble besvart av klima- og miljøministeren Espen Barth Eide. Svaret kom 16. mars 2022.
- Fra
- Silje Hjemdal (FrP)
- Til
- Kultur- og likestillingsministeren · Anette Trettebergstuen
- Besvart av
- Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 4. mars 2022
- Besvart
- 16. mars 2022
Spørsmål
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å sikre den ukrainsk kulturarv?
Begrunnelse
Museumsforbundet har lansert en støtteerklæring, hvor det tas til orde for å beskytte kulturminner i Ukraina. I en krigssituasjon er det beklageligvis ofte at kulturminner blir skadelidende. Det skjer enten som en direkte følge av kamphandlinger, eller på grunn av plyndring. Krig og krise er en kjent trussel mot kulturminner. I Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, Haag-konvensjonen, understrekes det at vern av kulturarv i krig er et ansvar for verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er direkte involvert i en krig.
Tap av kulturminner påfører langt mer skade enn den rene materielle ødeleggelsen. Slike tap påvirker også innbyggernes identitet, historie og kulturarv fordi de sier noe om hvem man er som individ og folk. Det er vår felles kulturarv som er i fare, og som må sikres.
Svar
Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 16. mars 2022
Det er med dyp beklagelse og sorg at vi erfarer at kulturarven er skadet og utsatt som følge av krigshandlingene som pågår i Ukraina. Unescos generaldirektør Audrey Azoulay fordømmer angrep og skader som nå finner sted på Ukrainas kulturarv.
Norge har ratifisert konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, Haag-konvensjonen. Konvensjonen har i løpet av de siste årene blitt ytterligere aktualisert som følge av at kulturarv i økende grad utsettes og brukes som mål og middel i krig og konflikter. I 2016 sluttet Norge seg også til konvensjonens annen protokoll (1999). Den innebærer en økt forpliktelse for Norge i oppfølgingen av konvensjonen. Partene er forpliktet til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen, i tillegg til å iverksette ulike tiltak som å identifisere og beskytte viktige kulturverdier. Protokollen tydeliggjør også ansvar og plikter i væpnet konflikt, og den setter krav til beskyttelse av kulturverdier. Beskyttelse av kulturobjekter og religiøse steder i krig og konflikt er også regulert i tredje tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene.
Klima- og miljødepartementet har i år gitt et særskilt bidrag til Unesco på en million kroner, til fondet som er etablert under annen tilleggsprotokoll, for beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt. Norge bidrar også med årlige bidrag over Utenriksdepartementets budsjett til Unescos Heritage Emergency Fund med formål å forebygge og bistå med nødhjelp til kulturarv som er utsatt i krig og konflikt. Gjennom de internasjonale fora Norge deltar i vil vi understreke forpliktelsene som følger av konvensjonen særlig knyttet til krigen i Ukraina.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Silje Hjemdal →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.