Vil statsråden foreta seg noe for å styrke vergers rett til informasjon fra det offentlige, for å kunne ivareta vergehavers interesser?

Vil statsråden foreta seg noe for å styrke vergers rett til informasjon fra det offentlige, for å kunne ivareta vergehavers interesser?

Det vises til sak fra Bergen kommune, som er omtalt av BA i deres papirutgave den 02.03. Saken gjelder en pleietrengende vergehaver, som har opplevd det som ikke kan karakteriseres som annet enn svært kritikkverdig behandling av Bergen kommune.
Det fremkommer i saken at vergen ikke effektivt har kunnet ivareta vergehavers interesser, som en følge av at han ikke har blitt holdt løpende informert om situasjonen. Det har herunder ikke blitt løpende informert om hvor vergehaver til enhver tid befinner seg.
Et tilfelle som det nevnte, setter på spissen hvor viktig det er at en verge holdes informert – da vergens oppgave er å ivareta vergehaverens interesser. Det er derfor ønskelig å få vite om statsråden vil foreta seg noe for å styrke vergers rett til å motta informasjon fra det offentlige om forhold som har betydning for deres oppgave med å ivareta vergehaverens interesser.
Saken er som nevnt omtalt av BA:
https://www.ba.no/mistet-anders-willanger-igjen-mandag-kveld-visste-ikke-om-han-var-i-live-eller-ikke/s/5-8-1835044
https://www.ba.no/tom-tvedt-krever-a-mote-byrader-om-willanger-saken-et-sporsmal-om-menneskerettigheter/s/5-8-1834058
https://www.ba.no/anders-willanger-ble-liggende-hjelpelos-i-seks-dogn-hele-denne-saken-er-en-katastrofe/s/5-8-1819100

Jeg mener det er viktig at en verge, innenfor sitt mandat, effektivt kan utveksle informasjon med offentlige myndigheter for å kunne yte effektiv bistand og sørge for at personen vedkommende er verge for, får ivaretatt sine rettigheter på lik linje med andre.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 19. januar 2022 på høring et forslag til endringer i reglene om taushetsplikt på vergemålsområdet for å legge til rette for bruk av digitale vergefullmakter gjennom den såkalte Fufinn-løsningen (fullmaktsløsning for innbyggere). Den nevnte løsningen er under utvikling. I høringsnotatet foreslås det at reglene om taushetsplikt på vergemålsområdet justeres på en slik måte at det blir mulig å dele opplysninger gjennom den digitale fullmaktsløsningen.
Forslagene i høringsnotatet vil, om de vedtas, bidra til at den som er verge, lettere kan legitimere seg som verge og gi opplysninger om rammene for vergemålet. Der et vergemål omfatter bistand på det personlige området, som rett til å representere en person overfor helsetjenesten, vil endringene kunne forenkle kommunikasjonen mellom vergen og instanser som skal yte helsehjelp eller tilby andre tjenester fra det offentlige. Høringen har frist 21. mars 2022, og vil deretter følges opp i departementet.
Når en pasient ikke kan ivareta sine egne rettigheter, er det i utgangspunktet nærmeste pårørende som har rett til informasjon om helsehjelpen, se pasient- og brukerettighetsloven § 3-3 andre ledd, jf. § 3-2 første ledd. Når pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i den rekkefølgen som følger av loven. Dersom pasienten ikke har familie, vil vergen være nærmeste pårørende, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.
Jeg viser for øvrig til at Stortinget i et enstemmig anmodningsvedtak 27. april 2021 ba regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Dette arbeidet er i gang, og ulike tiltak for å styrke vergemålsordningen utredes. Det nevnte høringsnotatet inngår i dette arbeidet, som har høy prioritet i departementet.