Statsrådens svar til meg den 21.2.22 på spørsmålet mitt sendt den 13.2.22 estimerer hvor mye FrPs forslag til strømstøtte for januar og februar i år ville koste. Kan statsråden estimere hvor store …

Statsrådens svar til meg den 21.2.22 på spørsmålet mitt sendt den 13.2.22 estimerer hvor mye FrPs forslag til strømstøtte for januar og februar i år ville koste.
Kan statsråden estimere hvor store statens direkte og indirekte inntekter fra kraftproduksjon, distribusjon, strømsalg og beskatning er i samme periode, da beregnet som inntekter fra salg av strøm fra heleide statlige selskaper som Statkraft, de mer enn 250 indirekte eierskapene som Statkraft har eierandel i, Statnett, samt annet som gir staten inntekter fra strømsalg?

Strømprisenes månedssnitt for januar 2022 er de høyeste målt noensinne, og februar ser også ut til å bli kostbart. Staten drar inn milliarder fra strømsalg, via Statkraft, Statnett, og utallige eierandeler i kommunale, fylkeskommunale og andre eierkonstellasjoner som gir inntekter fra salg av strøm.
Kostnaden for staten for FrPs forslag for strømstøtte i januar og februar 2022 er estimert, nå ønskes alle inntekter for staten i samme periode for kraftproduksjon, kraftdistribusjon, strømsalg, krafteksport og beskatning beregnet.

Spørsmålet berører forhold på flere departementers område.
Spørsmålet har vært forelagt finansministeren, som svarer følgende:

«Jeg viser til mitt svar av 13. desember 2021 på representantens spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 563. I svaret redegjorde jeg for statens inntekter som følge av høye strømpriser. Tabell 1 viser oppdaterte anslag for statens påløpte inntekter og utgifter som i stor grad antas å bli påvirket av kraftpris, der det har vært mulig å lage anslag. Tabellen gir ikke en fullstendig oversikt over virkningene for staten. Jeg viser for øvrig til forbeholdene og redegjørelsen gitt i overnevnte svar.
Statsbudsjettet gjelder for ett år. Det lages ikke månedlige budsjettall, og det kan derfor ikke oppgis slike tall for januar og februar 2022. Det foreligger heller ikke anslag for merinntekter for disse månedene. Det gjøres også oppmerksom på at merinntekter som påløper i 2022 i stor grad først vil bokføres i 2023.

Tabell 1 Anslåtte virkninger for staten ved økt kraftpris. Mill. 2021-kroner
Inntekt/utgift1 Virkning Anslag Gjennomsnitt 2010-2020 Differanse fra gjennomsnitt 2010-2020
2019 2020 2021 2020 2021
Grunnrenteskatt2 + 9 500 2 100 18 400 6 500 -4 400 11 900
Skatt på alminnelig inntekt +
Elavgift –
Merverdiavgift3 0 (?)
Utbytte fra Statkraft4 + 6 800 3 800 10 200 5 000 -1 200 5 200
Strømutgifter (offentlig sektor samlet)5 – -3 700 -1 100 -5 800 -3 100 2 000 -2 700
1 Indirekte virkninger på andre offentlige utgifter enn strøm, via eventuelt økt lønnsvekst og/eller prisvekst på andre varer og tjenester, er ikke hensyntatt i tabellen.
2 Tall for 2020 og 2021 er anslag basert på gjennomsnittlig kraftpris (systempris) på 11,6 øre per kWh i 2020 og 63,4 øre per kWh i 2021. Grunnrenteskatten er lagt om til en kontantstrømskatt fra 2021. Provenyet er derfor ikke direkte sammenlignbart over tid. Tabellen viser påløpte inntekter. Inntektene bokføres året etter.
3 Departementet antar at den samlede omsetningen av varer og tjenester, og dermed også de samlede merverdiavgiftsinntektene, i liten grad påvirkes av endringer i strømprisen.
4 Utbytteinntekter er ført på regnskapsåret, ikke året de er utbetalt. Det er også andre forhold ut over kraftpriser som påvirker størrelsen på utbytte fra Statkraft.
5 Strømforbruket er basert på elektrisitetsbalansen for 2019. Det er benyttet samme prisforutsetninger som i grunnrenteskatten. Statistikken skiller ikke mellom forbruk i offentlig og privat tjenesteyting. Anslaget her er derfor grovt og delvis skjønnsmessig. Private virksomheter innen bl.a. helse og utdanning er ikke skilt ut. Det har heller ikke latt seg gjøre å skille ut strømforbruk i staten fra øvrig offentlig virksomhet.»

Spørsmålet har også vært forelagt olje- og energiministeren som forvalter eierskapet i Statnett, som svarer følgende:

«Statnetts resultat og dermed utbytte til eier, er i svært liten grad avhengig av kraftprisen. Statens utbytte fra Statnett var på 1039 millioner kroner i 2021. De ekstraordinært høye flaskehalsinntektene som Statnett har fått i vinter går i sin helhet til fratrekk i tariffen og ikke til staten som eier.»

Som næringsminister er jeg ansvarlig for forvaltningen av statens eierskap i Statkraft. Som for de fleste andre store selskaper rapporterer Statkraft resultater kvartalsvis. Tallene for første kvartal 2022 vil bli lagt frem av selskapet i etterkant av at kvartalet er avsluttet. Utbytte og skatt er basert på resultater fra året samlet sett og kan påvirkes av forhold og hendelser senere i 2022. Det er på denne bakgrunn for tidlig å si noe om konsekvensene av de høye kraftprisene i januar og februar for Statkraft.