Det er bred politisk enighet om at maritim næring er viktig for et grønnere samfunn, da sjøtransporten kan flytte mye gods med svært reduserte klimagassutslipp sammenlignet med veitransport. Samtidig …

Det er bred politisk enighet om at maritim næring er viktig for et grønnere samfunn, da sjøtransporten kan flytte mye gods med svært reduserte klimagassutslipp sammenlignet med veitransport. Samtidig har kostnadene for rederiene økt betydelig, bl.a. har CO2-avgiften for sjøtransport økt med 28 %, og tilskuddsordningen er svekket.
Vil statsråden ta initiativ til å bedre rammevilkårene for kystrederiene gjennom justeringer i rederiskatteordningen, sjømannsfradraget og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk?

Maritim næring er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Norge har et mål om å halvere klimagassutslippet fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og regjeringen har satt grønn skipsfart høyt på sin dagsorden. Regjeringen har også en ambisjon om at mer gods skal fraktes på sjøen.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av våre viktigste skipsfartspolitiske virkemidler. Å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting har derfor vært en viktig prioritet for regjeringen. Vi har videreført tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart, og økt makstaket fra 189 000 kroner til 220 000 kroner per sysselsatt i alle tilskuddsmodeller, med unntak av tilskuddsmodellen for NIS generell, hvor vi videreførte taket på 26 %. I tilleggsproposisjonen økte vi bevilgningen til ordningen med 227 mill. kroner i 2022, sammenlignet med budsjettforslaget som lå til grunn i Prop 1 S.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen har en ambisjon om å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Å øke makstaket i tilskuddsordningen har vært et steg for å oppfylle ambisjonen.
Jeg har forelagt de delene av spørsmålet som gjelder rederiskatteordningen og sjømannsfradraget for finansministeren, som er konstitusjonelt ansvarlig for disse ordningene. Han har følgende svar på spørsmålet:

«Å sikre en sterk, bærekraftig maritim næring er viktig for Regjeringen. Det er et mål å få mer trafikk over fra vei til sjø av miljømessige grunner.
Det særskilte fradraget for sjøfolk («sjømannsfradraget») kan gis til sjøfolk som har sin hovedbeskjeftigelse til sjøs på «skip i fart» i minimum 130 dager i inntektsåret. Sjøfolk som oppfyller vilkårene for sjømannsfradrag, har krav på et eget fradrag på 30 prosent av inntekten. Fradraget har en øvre grense på 83 000 kroner i 2022. Fradraget ble økt fra 80 000 kroner i 2022-budsjettet etter forslag fra regjeringen i Prop. 1 LS (2021–2022) Tillegg 1.
Rederiskatteordningen skal sikre konkurransedyktige vilkår for en internasjonalt konkurranseutsatt næring. Den innebærer at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som oppfyller nærmere fastsatte vilkår og velger å tre inn i ordningen, ikke beskattes for nærmere definerte skipsfartsinntekter. Rederiskatteordningen inneholder bestemmelser om hva slags eiendeler og hva slags virksomhet som er tillatt innenfor ordningen.
Rederiskatteordningen er ikke et egnet virkemiddel for å kompensere for mulige ulemper ved å drive skipsfartsvirksomhet innenriks i Norge. Det kan være krevende å få gjennomslag hos EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for endringer i ordningen som har andre formål.
Finansdepartementet sendte et forslag til endringer i rederiskatteordningen på høring 24. september 2021. Forslaget åpner for at selskaper innenfor rederiskatteordningen får adgang til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet), uten å måtte tre ut av ordningen. Formålet er blant annet at selskaper innenfor ordningen skal få større fleksibilitet, ved at fartøyer kan benyttes til aktiviteter som etter dagens regler ikke er tillatt. Dette kan få betydning blant annet for rederier med kystfart. Høringsfristen var 7. januar 2022, og Finansdepartementet arbeider for tiden med å følge opp høringen.»