Skriftlig spørsmål nr. 1296 · 2021-2022
Er det slik at regjeringen ikke vil respektere utfallet av lokale folkeavstemninger om fylkestilhørighet, slik som for eksempel i Alta kommune som i høst skal ha folkeavstemning om de skal tilhøre Troms eller Finnmark etter en eventuell fylkesoppdeling?
Erlend Svardal Bøe (H) stilte spørsmålet til kommunal- og distriktsministeren, Bjørn Arild Gram, 16. februar 2022. Svaret kom 24. februar 2022.
- Fra
- Erlend Svardal Bøe (H)
- Til
- Kommunal- og distriktsministeren · Bjørn Arild Gram
- Datert
- 16. februar 2022
- Besvart
- 24. februar 2022
Spørsmål
Er det slik at regjeringen ikke vil respektere utfallet av lokale folkeavstemninger om fylkestilhørighet, slik som for eksempel i Alta kommune som i høst skal ha folkeavstemning om de skal tilhøre Troms eller Finnmark etter en eventuell fylkesoppdeling?
Begrunnelse
Det vises til denne saken i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/bGwb7v/kongsvinger-og-fem-nabokommuner-er-paa-full-fart-inn-i-nye-akershus-de
På spørsmålet om statsråden vil innvilge søknader fra kommuner som ønsker overgang til andre fylker i forbindelse med eventuelle fylkesoppdelinger, svarer statsråden at «det kan jeg ikke si noe om nå». Men statsråden må kunne ha en prinsipiell mening om lokaldemokratiet skal vektlegges eller ikke. Spesielt når det står i Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet at «Lokalsamfunn skal bestemme mer selv». Det kan ikke være slik at lokaldemokratiet skal være på Senterpartiet sine premisser.
Svar
Kommunal- og distriktsministeren Bjørn Arild Gram, 24. februar 2022
Regjeringen legger til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner skal kunne deles, dersom fylkestingene fatter vedtak om dette. Det er forståelig at prosessene i fylkene med å vurdere deling, har ført til diskusjoner om fylkestilhørighet i enkeltkommuner.
Søknader fra fylkeskommuner om deling skal være skriftlig og begrunnet, og må inneholde forslag til nye fylkesgrenser, jf. inndelingsloven § 8. Forslaget til nye grenser må ta utgangspunkt i grensene til dagens fylkeskommune, og skissere hvor grensen mellom de nye fylkeskommunene skal gå. Det må fremgå hvilket fylke den enkelte kommune skal tilhøre. Regjeringen vil legge søknadene fra fylkestingene til grunn for proposisjonen om deling av fylkeskommuner, som skal fremmes for Stortinget til våren. Fylkeskommunene er i sluttfasen av sin behandling av delingsspørsmålet, og departementet vil motta eventuelle søknader innen søknadsfristen 1. mars (Viken har fått utsatt frist til 8. mars).
Jeg kan ikke nå forskuttere behandlingen av ev. søknader om endret fylkestilknytning for enkeltkommuner i etterkant av ev. deling av fylkeskommuner. For den enkelte kommune har fylkestilhørighet først og fremst konsekvenser for de fylkeskommunale tjenestene innbyggerne i kommunen mottar. Kommunestyrets vurderinger av slike konsekvenser vil bli tillagt betydelig vekt ved behandlingen av ev. søknader om fylkesbytte. Men endringer i fylkestilknytningen for enkeltkommuner får også konsekvenser for både fylkeskommunene og de øvrige kommunene i fylkene, i både det fylket som mister og det fylket som mottar en ekstra kommune. Fylkestilhørighet kan også ha betydning for inndeling i valgdistrikter ved stortingsvalg og mandatfordelingen i Stortinget. Også slike konsekvenser vil bli vurdert.
Ut fra helhetlige avveininger av slike ulike hensyn, har behandlingen av tidligere søknader om fylkesbytte gitt ulike utfall: Søknader fra noen kommuner har blitt imøtekommet, mens søknader fra andre kommuner har blitt avslått.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Svardal Bøe →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.