Skriftlig spørsmål nr. 1248 · 2021-2022
Hva vil regjeringen konkret gjøre for å sørge for et mer effektivt tidsløp for utvikling av havvind i Norge, slik at man kan komme i gang med produksjon så raskt som mulig?
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Marte Mjøs Persen, 13. februar 2022. Svaret kom 25. februar 2022.
- Fra
- Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)
- Til
- Olje- og energiministeren · Marte Mjøs Persen
- Datert
- 13. februar 2022
- Besvart
- 25. februar 2022
Spørsmål
Hva vil regjeringen konkret gjøre for å sørge for et mer effektivt tidsløp for utvikling av havvind i Norge, slik at man kan komme i gang med produksjon så raskt som mulig?
Begrunnelse
Da regjeringen la frem sin havvindsatsing den 9. februar understreket statsministeren at man med regjeringens tiltak ville kunne komme i gang med produksjon til havs på annen halvdel av 2020-tallet. Havvindaktørene har pekt på ulike muligheter for å forkorte tidsløpet for utvikling av havvind på sokkelen. Dette inkluderer blant annet et forslag om at myndighetene setter i gang utredningsstudier umiddelbart. Det tar to eller flere år å gjennomføre studier over to gyte- og hekkesesonger for fisk og sjøfugl. Forslaget innebærer at tiltakshaverne (som har blitt tildelt et utlysningsområde) etter tildeling vil betale myndighetene for data som allerede er samlet inn, og dermed spare verdifull tid.
Svar
Olje- og energiministeren Marte Mjøs Persen, 25. februar 2022
Regjeringen er godt i gang med å følge opp målene fra Hurdalsplattformen om å legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind, som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel.
I forrige uke sendte vi forslag til inndeling i utlysningsområder for både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II på høring. Vi har avklart at auksjon blir hovedmodell for tildeling av areal til havs, og at første fase av Sørlige Nordsjø II skal bygges ut med kabel til det norske fastlandet.
Parallelt med disse avklaringene har jeg bedt NVE, i samarbeid med Statnett, utrede ulike nettløsninger til havs og hvilke effekter disse vil ha på kraftsystemet. Dette er viktig for den andre fasen av Sørlige Nordsjø II.
Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av tilgang på areal. Jeg har derfor også gitt NVE i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.
Arbeidet som nå gjøres i Olje- og energidepartementet med å få på plass et rammeverk for tildeling av areal, er nybrottsarbeid. Havvind kan på sikt representere store verdier, og det er sterke aktører som vil konkurrere om areal. Det er derfor viktig å finne en tildelingsmodell som fungerer godt. Dette er arbeid som tar tid, og jeg er opptatt av at vi ikke skal forhaste oss unødig.
Vi vil komme tilbake med ytterligere konkretisering av arbeidet fremover i tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020-2021), som blir lagt frem i løpet av våren.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.