Etter mer enn 100 dager og et første budsjett burde det være mulig å se en tydelig retning i regjeringens utdanningspolitikk – hvilke utfordringer som skal løses, hvilke ambisjoner man har for …

Etter mer enn 100 dager og et første budsjett burde det være mulig å se en tydelig retning i regjeringens utdanningspolitikk – hvilke utfordringer som skal løses, hvilke ambisjoner man har for elevene og skolen – men så langt er det vanskelig å se prosjektet. Det er fint at regjeringen vil gjennomføre Høyres valgløfte om en ungdomsskolereform, men i hvilken retning vil Arbeiderpartiet ta skolepolitikken?

Det snakkes om en tillitsreform som ingen vet hva er. De store pengene brukes til skolefritid og å fryse fast en gammel skolestruktur. Det mest konkrete som har kommet fra regjeringen, har handlet om å reversere tiltak som regjeringen Solberg gjennomførte for å løfte kvalitet og innhold i skolen, tiltak som skulle bidra til læringsglede og økt gjennomføring.

En ekstra naturfagtime på ungdomsskolen er kuttet. Kompetansekravene til lærerne som er utdannet før 2014, er reversert. Videreutdanning for lærere i norsk, engelsk og matematikk er kuttet. Den eneste karriereveien for lærere som ønsker å fortsette å undervise, lærerspesialistordningen, skal avvikles fra neste høst. Det skal ikke lenger være mulig å etablere yrkesfaglige friskoler og profilskoler som realfagsgymnas, og fraværsgrensen er droppet frem til neste høst. Summen av dette er at regjeringen prioriterer ned tiltak som får kunnskapen opp og fraværet ned.

Mitt spørsmål til utdanningsministeren er: Har regjeringen vurdert hva konsekvensene vil være for elevene ved å fjerne kompetansekravene, prioritering av videreutdanning i basisfagene og å kutte lærerspesialistordningen?