Hva er rammen for statlige bidrag til byvekstavtaler i statsbudsjettet, og mener statsråden det er realistisk at Tromsø kan få 10 milliarder kroner i statlige bidrag i en byvekstavtale mellom Tromsø og staten?

Hva er rammen for statlige bidrag til byvekstavtaler i statsbudsjettet, og mener statsråden det er realistisk at Tromsø kan få 10 milliarder kroner i statlige bidrag i en byvekstavtale mellom Tromsø og staten?

Stortinget vedtok i mai i år utbygging og finansiering av Bypakke Tenk Tromsø (Prop. 99 S (2020-2021), Innst. 390 S (2020-2021)). Denne bypakken anses som det første steget mot en byvekstavtale for Tromsø, noe som også ble understreket av regjeringspartiene og SV i transport- og kommunikasjonskomiteen: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at denne bypakken bare er et første steg på veien mot en byvekstavtale for Tromsø. Disse medlemmer forutsetter at forhandlingene om en byvekstavtale kommer i gang umiddelbart. Tromsø har vært klar til å forhandle om en byvekstavtale lenge».
Til tross for at regjeringspartiene og SV på det tidspunktet mente at forhandlingene om en byvekstavtale for Tromsø måtte komme i gang umiddelbart, har det fortsatt ikke skjedd mye. En byvekstavtale er viktig for Tromsø, og vil gi et stort infrastrukturløft. I september sa blant annet statsrådens kollega, Sandra Borch følgende til avisen iTromsø om statlige bidrag over statsbudsjettet til en byvekstavtale til Tromsø: – Det vi har sagt er at Tromsø skal ha betydelig mer. Jeg kan ikke gi deg et milliardbeløp, men Tromsø bør få opp mot ni, ti milliarder. Ikke bare 1,6, sier Senterpartiets Sandra Borch.
Det er viktig at finansministeren avklarer hva som er rammen for byvekstavtaler i statsbudsjettet, og om det er realistisk at Tromsø kan få 10 milliarder kroner i statlige bidrag i byvekstavtalen.

Det er 9 byområder som faller inn under ordningen med byvekstavtaler og belønningsavtaler. I dag er det inngått byvekstavtaler med Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. For de resterende fem byområdene Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø er det belønningsavtaler.
Gjennom Prop. 1 S (2021–2022) er det bevilget i overkant av 6 mrd. kr i direkte bidrag fra staten til byvekst- og belønningsavtaler i 2022. Av dette vil om lag 5,57 mrd. kr gå til å følge opp byvekstavtalene, og om lag 480 mill. kr vil gå til å følge opp belønningsavtalene. I dette beløpet inngår også mindre statlige investeringstiltak på vei og jernbane.
Det er også bevilget midler til store statlige investeringsprosjekter i byområdene - både på vei- og jernbane. Store veiprosjekt inngår i bypakkene som er en del av byvekstavtalene. Beløpene til store vei- og jernbaneprosjekter er ikke en del av beløpet det forhandles om i byvekstavtalene, men kommer i tillegg til dette.
Når det gjelder midler til en eventuell byvekstavtale i Tromsø vil jeg vise til Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 (kap.10.7). I planperioden er det totalt lagt til grunn nær 10 mrd. kr til byvekstavtaler i de fem mellomstore byene, altså Tromsø, Kristiansandregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Grenland.
Dette beløpet inkluderer både en videreføring av belønningsmidler og tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. I tillegg inngår også statlige programområdemidler.
Når det gjelder fordelingen av midler til de ulike byene vil dette avhenge både av eventuelle forhandlinger og av økonomiske rammer i de årlige budsjettene til byvekstavtalene. Et statlig bidrag på 10 mrd. kr kun til Tromsø gjennom en byvekstavtale er ikke realistisk.