Skriftlig spørsmål nr. 1203 · 2021-2022
Hvordan vurderer statsråden fordelene for rikets sikkerhet ved å hente hjem og straffeforfølge norske IS-medlemmer fra Syria?
André N. Skjelstad (V) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 9. februar 2022. Svaret kom 16. februar 2022.
- Fra
- André N. Skjelstad (V)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 9. februar 2022
- Besvart
- 16. februar 2022
Spørsmål
Hvordan vurderer statsråden fordelene for rikets sikkerhet ved å hente hjem og straffeforfølge norske IS-medlemmer fra Syria?
Begrunnelse
Det sitter for tiden flere norske statsborgere i fangeleirer i Syria. Det er snakk om tidligere støttespillere av IS og deres barn. De voksne statsborgerne, med sine norske pass, representerer en risiko for rikets sikkerhet så lenge de ikke blir returnert til Norge og straffeforfulgt for sine handlinger under IS. Sannsynligheten for radikalisering, fornyet bruk av vold og deltakelse i framtidige væpnede aksjoner er langt større dersom de det gjelder forblir i Syria, enn om de blir hentet hjem og straffeforfulgt i Norge. En retur vil både garantere for en rettslig oppfølging av handlinger begått under borgerkrigen i Syria. I tillegg til at en retur vil gjøre det enklere for norske sikkerhetsmyndigheter å følge med på aktiviteten til en liten og avgrenset gruppe med tilknytning til Norge. Utover dette vil en retur til Norge kunne forebygge en eventuell radikalisering av barna til de norske IS-krigerne.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 16. februar 2022
Det ligger til PST å vurdere hvilken sikkerhetstrussel de gjenværende norske fremmedkrigerne vil kunne utgjøre mot Norge. Dette gjelder både om de fortsatt holdes i fangenskap i leir/fengsel i Syria, og om de skulle returnere til Norge. Mye slik informasjon er personsensitiv eller gradert iht. sikkerhetsloven. Generelt kan det sies at bildet er komplekst, og at det sett fra et sikkerhetsperspektiv kan være argumenter både for og mot hjemhenting til Norge.
PST har sagt at norske fremmedkrigere må regne med å bli straffeforfulgt hvis de kommer til Norge. Dette vil påtalemyndigheten vurdere i den enkelte sak. Påtalemyndigheten er uavhengig og kan ikke instrueres i enkeltsaker. Det er etablert et system for å reintegrere radikaliserte individer i Norge, både under straffegjennomføring i kriminalomsorgen og utenfor kriminalomsorgen. Et bredt spekter av tjenester og tiltak er involvert.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra André N. Skjelstad →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.