Er statsråden enig i behovet for å endre ordlyden i hundeloven §18, tredje og femte ledd så snart som mulig, og vil statsråden foreta seg noe for å forhindre at dyr som ikke har utført skade avlives …

Er statsråden enig i behovet for å endre ordlyden i hundeloven §18, tredje og femte ledd så snart som mulig, og vil statsråden foreta seg noe for å forhindre at dyr som ikke har utført skade avlives bare fordi de tilfeldigvis har samme eier som en hund som har bitt eller gått løst, samt sørge for klarere retningslinjer for når hunder skal omplasseres og ikke avlives?

Hundeloven §18, tredje ledd, åpner for at vedtak om avlivning av hund kan omfatte alle de hundene hundeholderen har hånd om, i tilfeller der hundeholderen ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette gjelder selv om de enkelte hunder ikke selv har gått løs eller påført skade. I bestemmelsens femte ledd åpnes det for at alle hundeholders hunder kan avlives, dersom en av dem har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn og politiet har gitt hundeholderen en skriftlig advarsel.
I en dom fra Vestre Finnmark tingrett (21-019274TVI-TVFI) fra i år ble det besluttet at fem hunder skulle avlives. En av hundene hadde bitt en person, men de fire andre ble besluttet avlivet da hundeloven §18, tredje ledd åpner for at vedtaket kan omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om, dersom hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig. I forslag til ny hundelov er bestemmelsene foreslått fjernet.
Dyrebeskyttelsen Norge hadde også tilbudt seg å overta de fire hundene, som ikke hadde bite-historikk, for omplassering. Etter hundeloven §18 andre ledd skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den, dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig. I det nevnte tilfellet hadde Dyrebeskyttelsen Norge tilbudt seg å overta hundene for omplassering, etter en egnethetsundersøkelse. Det var ikke dokumentert at noen av de andre fem hudene til kvinnen hadde angrepet eller skadet mennesker eller dyr.
En praksis hvor uskyldige hunder blir avlivet i tilfeller som dette, kan resultere i at til at folk kvier seg for å varsle om vanskjøtsel, angrep mot beitedyr og andre bekymringsverdige forhold. Dette er svært uheldig.

Landbruks- og matdepartementet overtok forvaltningsansvaret for hundeloven i mars 2019. I henhold til Stortingets anmodningsvedtak, Innst. 340 S (2016-2017), er det gjennomført en lovgjennomgang. Lovgjennomgangen viste at det er behov for å endre hundeloven og det er utarbeidet et endringsforslag som ble sendt på høring med høringsfrist 26. november 2021. Endringsforslaget inneholder forslag til endringer på mange områder i loven med det hovedformål å styrke de forebyggende tiltakene. Dette for å hindre at uønskede hendelser med hunder skjer.
Jeg tar sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget våren 2022.