Skriftlig spørsmål nr. 1147 · 2021-2022
Hvilke planer har helse- og omsorgsministeren for å unngå at avviklingen av fritt behandlingsvalg skaper lengre køer og ventelister for pasienter som sliter med rus og psykiatri?
Erlend Larsen (H) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Ingvild Kjerkol, 4. februar 2022. Svaret kom 11. februar 2022.
- Fra
- Erlend Larsen (H)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Ingvild Kjerkol
- Datert
- 4. februar 2022
- Besvart
- 11. februar 2022
Spørsmål
Hvilke planer har helse- og omsorgsministeren for å unngå at avviklingen av fritt behandlingsvalg skaper lengre køer og ventelister for pasienter som sliter med rus og psykiatri?
Begrunnelse
Helse- og omsorgsministeren har sagt at fritt behandlingsvalg skal avvikles allerede i 2023. Den korte varslingstiden skaper usikkerhet blant ansatte og deres pasienter.
Fritt behandlingsvalg er spesielt viktig for pasienter som sliter med rus eller psykisk helse. Ordningen gir valgfrihet og kortere ventetider. Den store økningen i søkere til tilbud under denne ordningen viser at pasientene setter pris på de ikke-statlige behandlingstilbudene. Godt over halvparten av alle dagbehandlinger og oppholdsdøgn gjennomføres i privat regi.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol, 11. februar 2022
Denne regjeringen har lovet et oppgjør med privatisering og markedstenkning i helsesektoren. Vi vil derfor avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Vi mener at sykehusene må være åpne for samarbeid med gode partnere, men det må skje på vår felles helsetjenestes premisser.
Høsten 2021 kom det en evaluering av fritt behandlingsvalg-ordningen. Evalueringen viste at ordningen i liten grad oppfylte de målene man hadde satt: Den ga ikke kortere ventetider eller mer effektive sykehus. Valgfriheten var mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet.
I tillegg ser vi at mesteparten av aktørene i ordningen har etablert seg på Østlandet og at lokalsykehus blir tappet for ressurser – midler de blant annet kunne trengt til å styrke tilbudet i psykisk helsevern eller rusbehandling, nær der folk bor.
En avvikling av godkjenningsordningen vil kreve et lovarbeid, derfor skal vi i første omgang legge fram et høringsnotat slik at alle interessenter kan uttale seg. Detaljene rundt avviklingen må vi komme tilbake til i høringsnotatet. Vi skal gjøre dette på en forsvarlig måte. Vi vil legge vekt på hensynet til pasientene som er under behandling hos fritt behandlingsvalg-leverandører, særlig de som har langvarige behandlingsforløp. Dette gjelder først og fremst innen rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering. Derfor har vi allerede gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles.
Jeg vil understreke at vi ikke vil fjerne pasientens rett til å velge behandlingssted. Pasientene i spesialisthelsetjenesten vil fortsatt kunne velge mellom offentlige virksomheter og private aktører som har en avtale med de regionale helseforetakene.
Jeg vil prioritere god og rask tilgang til tjenestene innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Vi har økt bevilgningene til sykehusene ekstra i årets budsjett og har gitt tydelig beskjed om at sykehusene må styrke tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg er det bevilget økte midler også til kommunene, og til etablering av flere oppsøkende og tverrfaglige team som samarbeider om oppfølging av pasienter.
Vi arbeider nå både med å utarbeide en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Dette er langsiktig og nødvendig arbeid. Det handler om bedre kapasitet, men også sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats, og å styrke tilbudet og tilgjengeligheten til helsehjelp i kommunene.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Larsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.