I henhold til budsjettavtalen for 2022 mellom regjeringspartiene og SV skal tinglysningsplikt og forbud mot blankoskjøter utredes. Har regjeringen igangsatt arbeidet, og i så fall med hvilken fremdrift?

I henhold til budsjettavtalen for 2022 mellom regjeringspartiene og SV skal tinglysningsplikt og forbud mot blankoskjøter utredes.
Har regjeringen igangsatt arbeidet, og i så fall med hvilken fremdrift?

Det vises til problemstillingen som er belyst i en artikkel med tittelen «Pengeborgen» i Dagens Næringsliv lørdag 29. januar. Det fremgår av denne hvordan det er mulig å eie eiendom anonymt i Norge, slik at det reelle eierskapet er ukjent. Det fremgår videre at omfanget av dette forholdet også er ukjent og at bruk av blankoskjøter og manglende krav til tinglysing av eierskapet gjør det mulig å holde verdier unna skattemessig behandling både i Norge og andre involverte land.

Stortinget ba i vedtak 2. desember 2021 regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp. Ansvaret for utredningen er i første omgang lagt til Kommunal- og distriktsdepartementet. Departementet har startet opp arbeidet, i første omgang med å fastsette et utredningsmandat. Departementet har i den forbindelse bedt om bistand fra Statens kartverk som har ansvaret for tinglysing i fast eiendom og boretter, og det sentrale ansvaret for det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen). Det er så langt ikke satt noen frist for arbeidet.
Utredningen reiser flere sammensatte problemstillinger, og berører ansvarsområdet til flere andre departementer i tillegg til Kommunal- og distriktsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for en rekke sentrale lovområder, bl.a. tingsrett, kontraktsrett, erstatningsrett og arverett, herunder ansvaret for tinglysingsloven. Finansdepartementet har bl.a. ansvaret for skatte- og avgiftspolitikken, herunder spørsmål knyttet til dokumentavgift. Regler om selskapsregistreringen hører inn under Nærings- og fiskeridepartementet. Også Landbruks- og matdepartementet er berørt i noe grad. Jeg vil vurdere om arbeidet kan deles opp på en måte som gjør at forslag til enklere tiltak kan fremmes, uten å måtte vente på løsning av de mer kompliserte problemstillingene.
Jeg vil holde Stortinget orientert om framdriften i arbeidet.
Jeg viser for ordens skyld til at jeg har gitt samme svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1133 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.