I Norge er det lett å skjule hvem som eier eiendom, og det er ingen plikt om å tinglyse eiendomstransaksjoner. Det er heller ingen oversikt over hvor stor bruken av såkalte blankoskjøter er. Derfor …

I Norge er det lett å skjule hvem som eier eiendom, og det er ingen plikt om å tinglyse eiendomstransaksjoner. Det er heller ingen oversikt over hvor stor bruken av såkalte blankoskjøter er. Derfor ble det vedtatt i budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene at dette skal utredes.
Hvordan er framdrifta på regjeringens utredning av bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp, og vil regjeringen legge fram en sak til Stortinget på bakgrunn av utredningen?

Dagens Næringsliv har gjennom en artikkelserie vist at omfanget av skjult eierskap i eiendomsmarkedet i Norge er betydelig. Private hus, næringseiendom, barnehager og infrastruktur eies av skjulte eiere i innland og utland, i mange tilfeller fra og via skatteparadiser. I tillegg at det er bekymringsfullt at viktig infrastruktur og offentlig finansierte barnehager eies av skjulte eiere i skatteparadis, er det også alvorlig at skjulte formuer og svarte penger kan investeres i eiendomsmarkedet her i landet uten at det blir eller kan bli kjent. Mye av årsaken til at Norge er et yndet sted å plassere skjulte penger i eiendomsmarkedet er at det ikke er noen tinglysningsplikt i Norge og mange kan bruke såkalte blankoskjøter ved kjøp og salg av eiendom. Slik forblir eierne skjulte.

Stortinget ba i vedtak 2. desember 2021 regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp. Ansvaret for utredningen er i første omgang lagt til Kommunal- og distriktsdepartementet. Departementet har startet opp arbeidet, i første omgang med å fastsette et utredningsmandat. Departementet har i den forbindelse bedt om bistand fra Statens kartverk som har ansvaret for tinglysing i fast eiendom og boretter, og det sentrale ansvaret for det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen). Det er så langt ikke satt noen frist for arbeidet.
Utredningen reiser flere sammensatte problemstillinger, og berører ansvarsområdet til flere andre departementer i tillegg til Kommunal- og distriktsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for en rekke sentrale lovområder, bl.a. tingsrett, kontraktsrett, erstatningsrett og arverett, herunder ansvaret for tinglysingsloven. Finansdepartementet har bl.a. ansvaret for skatte- og avgiftspolitikken, herunder spørsmål knyttet til dokumentavgift. Regler om selskapsregistrering hører inn under Nærings- og fiskeridepartementet. Også Landbruks- og matdepartementet er berørt i noe grad. Jeg vil vurdere om arbeidet kan deles opp på en måte som gjør at forslag til enklere tiltak kan fremmes, uten å måtte vente på løsning av de mer kompliserte problemstillingene.
Jeg vil holde Stortinget orientert om framdriften i arbeidet.
Jeg viser for ordens skyld til at jeg har gitt samme svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1142 fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi.