Når kan man forvente at statsråden får sett nærmere på problemstillingen og komme med vurderinger knyttet til endringer i regelverket, og hvilket handlingsrom har den enkelte kommune til selv å hindre urimelige refusjonskrav for den enkelte nabo?

Når kan man forvente at statsråden får sett nærmere på problemstillingen og komme med vurderinger knyttet til endringer i regelverket, og hvilket handlingsrom har den enkelte kommune til selv å hindre urimelige refusjonskrav for den enkelte nabo?

Den 27.12.21 uttalte statsråden seg i en sak i Nordstrands Blad om naboer som må betale høye regninger for veikrav som utløses når en utbygger bygger nye boliger i gaten. Blant annet er statsråden sitert på følgende:

"Jeg har forståelse for at det oppleves som vanskelig å motta et stort refusjonskrav, som kanskje også gjør det nødvendig å ta opp lån. Som nevnt vil vi se nærmere på problemstillingene sakene på Nordstrand reiser, og vurdere endringer i regelverket. Det er for tidlig å si noe om hvilke løsninger som er mest hensiktsmessig nå."

Regelverket om opparbeidingsplikt og refusjon er komplisert og sammensatt, og vi må i første omgang vurdere hvor store endringer som kreves for å finne en tilfredsstillende løsning. Dette arbeidet er satt i gang, men det er foreløpig for tidlig å si noe om hvilke løsninger som kan være aktuelle.
Slik situasjonen er i dag, har kommunene i utgangspunktet muligheten til å ta kostnaden for opparbeidingen av nødvendig infrastruktur. Oslo kommune har uttalt til Nordstrand blad at de hadde en mer utstrakt praksis for å bygge vei i egen regi for 40 år siden, men at denne
praksisen er endret. I dag settes det i liten grad av øremerkede midler til å utvide vei i kommunal regi.
Kommunen har også en mulighet til å stille rekkefølgekrav om nødvendig infrastruktur i arealplan, og deretter inngå utbyggingsavtaler med utbygger om finansering av infrastrukturen. Dette er et alternativ til bruken av reglene om opparbeidingsplikt og refusjon.