Hvilke følger har utbredelsen av omikron-varianten hatt for innretningen av norsk bistand til Afrika sør for Sahara?

Hvilke følger har utbredelsen av omikron-varianten hatt for innretningen av norsk bistand til Afrika sør for Sahara?

Spørsmålet stilles for å få en oversikt over hvilke endringer regjeringen har gjort på bistandsfeltet, for å svare ut de utfordringer som har oppstått i Afrika sør for Sahara som følge av spredningen av omikron-varianten.

Helt siden pandemiens begynnelse, har det vært et viktig norsk mål å bidra til å begrense smitten og bøte på de verste konsekvensene også utenfor landets grenser. Likeverdig tilgang til vaksiner, tester og behandling har vært høyt prioritert.
Pandemien har avdekket de store forskjellene i verden og gjort dem større. På få områder er dette tydeligere enn i den svært skjeve tilgangen på vaksiner. Internasjonal innsats er avgjørende for å sikre tilgang til vaksiner for befolkningen i fattige land, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Sammen med Sør-Afrika leder Norge derfor tilretteleggingsrådet i ACT-Accelerator – en helt ny global mekanisme for utvikling og rettferdig fordeling av vaksiner, testutstyr og medisiner. En av de viktigste oppgavene for Norge og Sør-Afrika har vært å mobilisere innsats fra andre medlemsland og fra utviklingsbanker og næringsliv.
I desember ble Norge det første medlemslandet som bidro med midler til ACT-Accelerators andre budsjettperiode, noe som brakte det samlede norske bidraget opp i om lag 6,5 milliarder kroner. Erfaringene så langt viser at det kan være krevende å få satt vaksinene i land der helsesystemet allerede er presset og kapasiteten lav. Derfor har vi omdisponert midler til slike formål. Dette har vi gjort både globalt og på landnivå, ikke minst i en rekke land i Afrika sør for Sahara. I 2021 ble eksempelvis 25 prosent av norsk bilateral støtte til Uganda omdisponert, for å sikre vaksineutrulling gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO). Som en del av regjeringens nye bidrag til ACT-Accelerator i høst, bidro Norge med 40 millioner kroner til etablering av et senter for overføring av mRNA-teknologi i Sør-Afrika. Dette for å øke tilgangen til mRNA-vaksiner og etablere produksjonskapasitet i verdensdelen. Som del av vårt bidrag til ACT-Accelerator har vi også støttet UNICEF og Vaksinealliansen Gavi – for blant annet å styrke utrullingskapasiteten på landnivå.
Gjennom pandemiens ulike virusvarianter og de afrikanske landenes mange smittebølger, har Norge vært opptatt av at vårt bidrag må være relevant og tilpasset lokale forhold. Smittebølgene i Afrika samsvarer ikke nødvendigvis med smittebølgene i Norge. Ei heller følger alle afrikanske land samme mønster, verken politisk eller når det gjelder måten utbruddene utvikler seg på. Derfor er det en viktig oppgave å følge nasjonal utvikling når vi legger våre planer og samarbeider med lokale aktører.
Pandemien har satt oss langt tilbake i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom og nå de andre bærekraftmålene innen 2030. To år med nedstenging av økonomisk aktivitet og skolegang får vidtrekkende konsekvenser – ikke minst i Afrika sør for Sahara. Også etter omikron og eventuelle nye varianter av viruset, vil Norge og andre måtte bidra for å bekjempe langtidsvirkningene. Om vi skal ha noen mulighet til å nå bærekraftmålene, må det til et ekstra løft etter dette tilbakeslaget.