Kan statsråden redegjøre for de samlede kostnadene ved tiltakene som er varslet om endringene i domstolsreformen og kommune- og fylkesstrukturen?

Kan statsråden redegjøre for de samlede kostnadene ved tiltakene som er varslet om endringene i domstolsreformen og kommune- og fylkesstrukturen?

26. januar varslet justisministeren at regjeringen vil sette domstolsreformen i revers, og at alle nedlagte tingretter skal få gjenoppstå. I Hurdalsplattformen fastslås det at:

«Regjeringen vil:
• Videreføre tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer.
• Oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget innen 1. juli 2022.
• Oppløse tvangssammenslåtte kommuner som sender søknad etter vedtak i kommunestyret innen 1. juli 2022.
• Fjerne delene i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen.»

Regjeringen legger til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner kan deles, dersom fylkeskommunene og kommunene selv ønsker det. Å gjennomføre slike delingsprosesser, vil innebære kostnader, både for fylkeskommuner og kommuner som skal deles, og for staten. Når det gjelder merkostnader knyttet til å gjennomføre deling, har regjeringen avklart at vi vil bidra økonomisk på en avtalt og egnet måte. Jeg mener dette er et riktig og viktig initiativ, da Stortinget gjennom sine vedtak i 2017 slo sammen fylkeskommuner og kommuner som selv ikke ønsket det. Delingskostnader er bare en av mange problemstillinger som må vurderes i en sak om fylkesdeling, og de samlede kostnadene er ikke kjent på nåværende tidspunkt. I første omgang er det fylkeskommunene som ev. søker om deling, som må utrede konsekvensene ev. delinger vil få.
Jeg avventer disse søknadene.
Jeg har forelagt spørsmålet som gjelder domstolsreformen for Justis- og beredskapsdepartementet, og gjengir her svaret: Forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021 ble sendt på høring 26. januar 2022. Høringsfristen er satt til 26. april 2022. I etterkant av høringen vil justis- og beredskapsministeren gjøre en konkret og helhetlig vurdering av om det foreligger reell lokal forankring for å beholde gjeldende struktur. Kostnadene som vil påløpe ved å gjenopprette en desentralisert domstolstruktur avhenger av hvilke endringer som gjøres i den enkelte rettskrets. Justis- og beredskapsministeren vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget med en egen sak, der de økonomiske konsekvenser av endringene vil bli grundig omhandlet.