Skriftlig spørsmål nr. 993 · 2021-2022
Kan statsråden fremskaffe oversikt over hva de 50 største kulturinstitusjonene i Norge har fått i koronatilskudd, samt hvor stort underskudd/overskudd de har hatt i samme periode.
Roy Steffensen (FrP) stilte spørsmålet til kultur- og likestillingsministeren, Anette Trettebergstuen, 21. januar 2022. Svaret kom 31. januar 2022.
- Fra
- Roy Steffensen (FrP)
- Til
- Kultur- og likestillingsministeren · Anette Trettebergstuen
- Datert
- 21. januar 2022
- Besvart
- 31. januar 2022
Spørsmål
Kan statsråden fremskaffe oversikt over hva de 50 største kulturinstitusjonene i Norge har fått i koronatilskudd, samt hvor stort underskudd/overskudd de har hatt i samme periode.
Svar
Kultur- og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen, 31. januar 2022
Kulturdepartementet tildelte koronatilskudd til kulturinstitusjoner, herunder museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner, både i 2020 og 2021. Siden regnskapstallene for 2021 ikke foreligger, viser tabellen koronatilskuddene til institusjonene i 2020, samt institusjonenes årsresultat i 2020. Da det er ulike måter å definere de største institusjonene på, er disse i tabellen definert ut i fra størrelsen på driftstilskudd i 2020 tildelt fra Kulturdepartementet.
Koronatilskuddene i 2020 ble tildelt institusjoner med mer enn 60 pst. offentlig finansiering[1] med bakgrunn i Prop. 127 S (2019-2020) og Innst. 360 S (2019-2020). Institusjoner med mindre enn 60 pst. offentlig finansiering mottok ikke koronatilskudd i 2020 og inngår derfor ikke i tabellen. Institusjonenes årsresultat i 2020 er hentet inn fra institusjonenes rapportering til departementet for 2020 gjennom Altinn-portalen.
(i 1000 kroner)
Navn på institusjon Koronastøtte 2020 Årsresultat
2020
Den Norske Opera & Ballett 18 430 45 681
Nationaltheatret 10 550 -4 272
Det Norske Teatret 12 310 -4 422
Oslo-Filharmonien 3 140 -11 851
Musikkselskapet Harmonien 1 770 -4 133
Museene i Sør-Trøndelag (MiST) 12 050 17 046
Den Nationale Scene 4 660 9 850
Kilden teater og konserthus 4 680 4 855
Trondheim Symfoniorkester & Opera 1 310 5 364
Stavanger Symfoniorkester 1 850 13 379
Trøndelag Teater 4 030 -1 773
Lillehammer Museum 6 830 1 506
Anno museum 5 770 4 295
Arktisk Filharmoni 660 9 231
Rogaland Teater 3 030 7 498
Hålogaland Teater 1 070 -2 755
Dansens Hus 820 4 503
Vestfoldmuseene IKS 3 210 11 840
Musea i Sogn og Fjordane 1 840 3 181
Norsk Teknisk Museum 9 200 2 880
Teatret Vårt - Regionteateret i Møre og Romsdal 980 3 384
Østfoldmuseene 850 166
KODE Kunstmuseer og komponisthjem 12 030 20 968
MiA - Museene i Akershus 2 760 2 713
Carte Blanche 60 51
Nordland Teater 390 2 161
Vest-Agder-museet 2 440 0
Teater Ibsen - Telemark og Vestfold Regionteater 460 1 887
Stiklestad Nasjonale Kultursenter 3 270 8 565
Teater Innlandet 420 718
Det Norske Blåseensemble anno 1734 190 859
Viti 2 580 385
Nordnorsk Kunstmuseum 540 317
Buskerudmuseet 2 730 3 508
Aust-Agder museum og arkiv 700 0
Nynorsk kultursentrum 1 210 1 686
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge 180 643
Bergen Nasjonale Opera 210 135
Teater Vestland 270 1 826
Museum Stavanger 3 660 9 844
Jærmuseet 3 490 4 772
Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans 560 1 731
Norsk Industriarbeidermuseum 2 540 3 004
Museum Vest 4 200 5 337
Bymuseet i Bergen 3 230 1 366
Helgeland museum 1 200 404
Nordlandsmuseet 3 740 4 695
Teater Manu 300 960
Norsk Bergverksmuseum 2 430 697
Operaen i Kristiansund 560 300
Av årsresultatet fremkommer ikke avsetninger til bundne forpliktelser, slik som pensjonsforpliktelser, framtidige investeringer og annen gjeld. Selskapets årsresultat må eventuelt vurderes i lys av dette. Kulturdepartementet har ingen samlet oversikt over slike utgiftsforpliktelser i selskapenes regnskaper. I tillegg vil det være faseforskyvninger mellom regnskapsårene både på utgifts-/ og inntektssiden som gjør at årsresultatet ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av forholdene. Dette omfatter også periodiseringen av koronatilskudd og anvendelsen av disse midlene.
For å forstå ordningene for kulturlivet, må man ønske å forstå kultursektoren. Eksempelvis at svært mange lever på overskuddene fra jul eller juli resten av året, eller at det er like viktig for kulturen å bygge en scene, som å stå på en scene. Vi er daglig i kontakt med fortvilte kulturaktører som aller, aller mest ønsker å jobbe.
Kultursektoren har, når det har vært mulig, gitt oss et godt kulturtilbud gjennom hele pandemien, og mye av begrunnelsen for dette er kulturkompensasjonsordningene. Uten disse ville det i svært mange tilfeller ikke vært økonomisk mulig å sette opp teaterforestillinger, spille konserter, vise kinofilm m.v.
Kultur er næring med arbeidstakere som har behov for løsninger som alle andre arbeidstakere, men det er også så veldig mye mer. I fjor spurte NRK folk om hva de gleder seg til etter korona? Det desidert flest gledet seg til, var to ting: Det var å klemme – og det var å gå på festivaler og konserter. Kultur er viktig for folk. Kultur er viktig for fellesskap og samhold. Og regjeringen leverer og skal fortsette å levere på kultur, også i pandemi-tid.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Roy Steffensen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.